Lesernes mening: Lokalavisene har gode tider i disse dager. Det hagler inn med leserinnlegg om Torskeholmen, og alt avisene må gjøre er å kaste inn noen små «nyheter» i saken, så blusser meningsutvekslingene opp.

Jeg syns det er trist å oppleve at det etter hvert er blitt viktigere å angripe hvordan meningsbærerne uttrykker seg og argumenterer, enn det er å komme med innspill til forbedringer av planene. Personangrep overdøver budskapene og hele debatten lyder nå som en hvilken som helst nabokrangel.

Alltid i endring

Torskeholmen har nok alltid vært i endring. Dag Wirak har dokumentert en del av dette på Facebook. De som ønsker andre kilder, vil kunne finne bilder på Aust-Agder kulturhistoriske senter/Kuben. Det er fremdeles noen som husker Grimstad bad, at Grimstadbanen hadde spor ut til Torskeholmen. T. Skretting bygget den mer enn 30 meter høye siloen som ble stående i drøyt 20 år, før den 1988 ble revet til fordel for et noe penere bygg. Etter hvert har flere bygg blitt revet uten at tomten har blitt bebygd på nytt. Vi er flere som savner både Jonassens ølutsalg og deretter utestedet Dr. Berg. Det som er sikkert er at disse kommer ikke tilbake slik de engang var.

Våre politikere har satt en ramme med den reguleringsplanen som ble vedtatt (i 2011?). Med den som bakgrunn har dagens kjøpere av den private delen, Ruud og Otterlei, gjort sine investeringer. Ingen kan trekke i tvil deres økonomiske og tekniske talent. De kjenner begrensningene i dagens plan og risikoen for at planen blir uendret. De vet hvordan de skal gjennomføre et prosjekt uavhengig av hvilke alternativ politikerne lander på.

Tilpasning til småbyen

Antakelse 1: Den private delen av Torskeholmen vil uansett bli utbygget.

Potensialet for Torskeholmen er stort. Her kan det bli storslåtte leiligheter, forretninger og utesteder. I saken står det «Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for en attraktiv og urban utvikling av området, både med bolig- og næringsbebyggelse samtidig som området blir tilgjengelig for allmennheten». Dette høres bra ut, men det burde også vært nevnt noe konkret om utforming, krav om estetikk og tilpasning til småbyens preg.

I 60- og 70 årene og tidligere ble det i byen bygget en del firkantede betongbygg. Noen av disse ble etter hvert revet (Aldersbygget), andre ble fasadene endret på og fasadene tilpasset den gamle byggeskikken (Samvirkelaget, brannstasjonen, Tjores bygg). Fremdeles står de to bankbyggene og skriker med sitt storbyuttrykk. Det som er gjennomgående for disse og flere bygg er at uansett hvilke endringer som er gjort, har størrelsen forblitt uendret.

Proporsjoner tilpasset småbyen Grimstad og tilgjengeligheten for allmennheten må være de viktigste elementene i en ny plan for Torskeholmen. Skal det være boliger, så må det være et krav at de ligger minst en etasje over bakkeplan.

Så må man spørre: Hva er det som haster med kommunens del av eiendommen. Trenger vi en utbygging som må utnytte området så kraftig, bare for å kunne finansiere et nytt fiskemottak? Bør det være et tema å legge vekt på de verdiene som kan etableres ved en forsiktig utbygging når dette kan finansieres? Så kan man i mellomtiden fjerne den delen av kaia som er ubrukelig og vise fram noe av svaberget på holmen, fiskemottaket og -salgslaget kan forbli hvor det er.

Håper på å oppleve området som godt

Antakelse 2: Med tiden vil det bli god nok økonomi i en begrenset utbygging på den kommunale delen av tomten slik at den kan gjennomføres.

Det finnes ingen fasit i denne saken. Vi vil nok aldri oppleve at jernbanen og ølutsalget kommer tilbake. Torskeholmen blir bebygd og det beste vi kan håpe er at det skjer på en måte som gir kommende generasjoner mulighet til å oppleve området som et godt sted å være på.

Til alle meddebattanter: Ta ballen, ikke mannen!

Til politikerne: En feil beslutning nå kan gi uopprettelige konsekvenser. Husk at det er lettere å endre fra liten til stor høyde og fra liten til stor utnyttelse i etterkant – ikke motsatt vei.

Jan B. Thorsen