Lesernes mening: Et samlet årsmøte i Grimstad bondelag er enstemmig positive til å skrinlegge kommunens planer om parkanlegg på Tønnevoldsjordet, og å sikre et langt mer omfattende og sterkere vern av matjorda. I flere år har vi sett matjorda i Grimstad bli bygget ned i rekordfart, til fordel for boligfelt og offentlige bygg. Vi lever i en tid preget av mye krig og konflikter, og koronapandemien har vi alle friskt i minne. Under pandemien fikk vi se og kjenne hvordan internasjonal handel og import av nødvendige varer, kan begrenses og i verste fall stoppe opp, i en eventuell krise. Mange land verden over har, også før koronaen og spesielt nå i ettertid, lagt vekt på å øke matproduksjonen og å sikre selvforsyning av mat til egen befolkning. Vi gjør oss selv en bjørnetjeneste om ikke vi også begynner å tenke i de baner. Strengere og sterkere vern av matjorda er en selvsagt og helt sentral del av å øke og styrke selvforsyningen her til lands.
– Helt avgjørende
Grimstad er en stor landbrukskommune i et lite land. Det er kun tre prosent av Norges areal som egner seg for matproduksjon. Kun én prosent er av slik kvalitet at det egner seg for å dyrke korn. Tønnevoldsjordet er av slik kvalitet. Med sine 77 mål kan det produseres nok korn til over 80.000 brød på Tønnevoldsjordet – på én avling. Det er mer enn tre brød til hver eneste innbygger i Grimstad kommune. Matproduksjon på jorder som Tønnevoldsjordet er altså helt vesentlig for å dekke dagens etterspørsel når gjelder korn og brød. Dette er tall som inngår i eksisterende befolkning i Grimstad – i denne debatten må man også ta befolkningsveksten i betraktning. Vi blir stadig flere mennesker i Grimstad, og tall fra 2022 viser den største befolkningsveksten noensinne. Da sier det seg selv at vi trenger mer jord å produsere mat på – ikke mindre. Befolkningsveksten alene burde være grunn nok til å verne om den matjorda vi har til rådighet. For ikke å snakke det å ha mat i beredskap, når fremtidige kriser kommer.
Vi vet ikke hvilke kriser som vil komme i framtida, men vi vet at det planlegges ny E18 gjennom Grimstad. Vi vet også at matjord vil gå tapt når denne veien skal bygges. Årsmøtet i Grimstad bondelag regner, med den største selvfølgelighet, med at matjorda som ikke går tapt ved bygging av ny E18, får et desto strengere vern. Å disponere verdifull matjord av slik kvalitet som den på Tønnevoldsjordet til parkanlegg, når vi med sikkerhet vet at andre områder med matjord i kommunen vil gå tapt i forbindelse med ny vei, er å tenke stikk motsatt av langsiktig sikkerhet og selvforsyning – noe som er helt nødvendig i tida vi lever i.
– Et paradoks
Planene for Tønnevoldsjordet har vært oppe til diskusjon i en årrekke. Per nå er det bygget en stor idrettshall på området, som har krevd sitt areal. Nå heter det seg at det skal bygges et parkanlegg som skal bidra til biologisk mangfold. Vi mener dette er et paradoks: god forvaltning av matjorda er en verdifull del av nettopp biologisk mangfold. Årsmøtet i Grimstad bondelag er selvsagt positive til tiltak for å øke og styrke biologisk mangfold, men ikke når det går på bekostning av verdifull matjord. Som etter hvert mange andre, kan også Grimstad bidra til biologisk mangfold i form av blomstereng på arealer som ikke brukes til noe annet, for eksempel i rabattene på Grooseveien.
For hvem er det som egentlig rammes av matmangel i en krisesituasjon? Bøndene, som jo gjør den livsviktige jobben med å produsere maten vi alle trenger for å leve, vil alltids kunne produsere mer – i alle fall for en tid. De som først står uten mat når krisen rammer, er de som ikke kan dyrke maten sin selv, og som er avhengig av å kunne kjøpe alt de spiser. Tall fra undersøkelser viser at norske butikker vil stå tomme etter kun sju dager, hvis importen av mat stopper opp. Bøndene utgjør et fåtall av befolkningen, også i Grimstad, hvor det er relativt mange bønder. Hva skal resten av befolkningen spise, når krisen rammer og det ikke er mat å få kjøpt?
Norge har lenge kunnet støtte seg på sin enorme kjøpekraft. I en tid med mange konflikter og humanitære utfordringer i store deler av verden, kan en spørre seg hva slags nasjon vi ønsker å være. Kan vi ha det på samvittigheten, å kjøpe mat ut av hendene på folk og land som har langt mindre å klare seg på enn det vi selv har? Årsmøtet i Grimstad bondelag ser helst at vi, som et av de rikeste landene i en verden med enorme forskjeller på fattig og rik, sikrer matproduksjonen i eget land heller enn å kjøpe oss ut av kriser på bekostning av andre. Et betydelig sterkere og langt mer omfattende vern av matjorda, er avgjørende for nettopp det. Vi sier kommunen skroter planene om parkanlegg på Tønnevoldsjordet, og umiddelbart styrker og forbedrer vernet om det lille som er igjen av matjord. For igjen, hva skal vi spise, når krisen først rammer?
Mari Øxnevad Kalvehagen, tidligere nestleder i Grimstad bondelag, på vegne av årsmøtet og medlemmer i Grimstad bondelag