Lesernes mening: Jeg leser at William T. Svendsen har et innlegg i avisen om dette verdifulle jordet i Grimstad. Det er positivt at han vurderer hensynet til matvareberedskap og miljø opp mot behovet for park. Jeg har forstått at kommunestyret har forutsatt at hvis det skal bygges en park her, så skal utbyggingen kunne reverseres slik at det igjen kan brukes til matproduksjon.
Matjorda forsvinner
Imidlertid innrømmer Svendsen at hvis det skal bygges en campuspark, forsvinner også matjorda. Da forsvinner også kommunestyrets forutsetning for å bygge en park.
Det argumenters med at næringslivet trenger forutsigbarhet for gamle vedtak slik at gamle planer kan stå ved lag.
Jeg har ikke fått med meg hva næringslivet skal bruke parken til, og hvilke planer som er så viktige å realisere på dette jordet. Svendsen nevner et landbruksbygg i parken og snakker om vertikalt landbruk.
Øyvind Skoie i Mandal var vert for et østerriksk selskap som drev vertikalt landbruk. Dette ligger tilbake til 1980-tallet, og det ble dyrket tomater i et hus mer enn 12 meter høyt. Det var 3 slike prosjekter i Norge med forskjellige produksjoner. Alle ble lagt ned på grunn av for store kostnader.
Gamle planer er uforsvarlige
Når det gjelder forutsigbarhet, vil det være uforsvarlig å kjøre på gamle planer når verden forandrer seg slik som vi opplever i vår tid. Krigen i Ukraina svekker matforsyningen på verdensbasis betydelig.
Nå er det 1 milliard mennesker som sulter i verden. I tillegg er det store tørkeproblemer i Sør-Europa som medfører at mange av Norges beste grønnsakleverandører i utlandet avlyser sesongen på grunn av tørke og vannmangel.
Klima gir forvverret beredskap
Klimaproblemene fører til en forverret matvareberedskap. Totalberedskapskommisjonen har lagt fram en enstemmig innstilling som peker på at Norge må styrke matvareberedskapen. Kornlagrene må bygges opp.
Vi har bare 3 prosent dyrket mark og vi er avhengige av en import av mange vareslag.
Jordet tilsvarer 10 fotballbaner
Tønnevoldjordet er på 77 dekar og brukes i dag til korn. Det gir i avling 80.000 brød hvert år så lenge jorda består. Jordet tilsvarer 10 fotballbaner, dette er et utrolig stort område. Å anlegge og drifte en så stor park må bli svært kostbart.
Grimstad har i dag mange fine parker og naturområder. Dømmesmoen, Byparken, Groos og Kirkeheia er eksempler på parkarealer som Grimstad allerede har og som bør kunne benyttes til rekreasjon. I tillegg kommer sykkelstier og lysløyper.
Grimstad er Sørlandets viktigste landbrukskommune. Her finner vi det beste klimaet og det beste landbruksfaglige miljøet. Det er derfor veldig viktig å utnytte disse fortrinn og legge til rette for en styrket matproduksjon.
Gunnar Hangeland, leder, Jordvern Agder
– Grimstad trenger campusparken på Tønnevoldjordet