Lesernes mening: Da jeg leste innlegget «Viktig å være forutsigbare» til Kjetil Glimsdal, KrFs gruppeleder om Torskeholmen-saken, begynte jeg å tenke litt tilbake på kommunestyreperioden 2004-2007. Det var i den perioden det ble vedtatt å etablere et estetikkutvalg i kommunen. Hvem foreslo dette? Jo, det var fKr ved representanten Trine Syvertsen. Vi var fem representanter som satt i KrF-gruppen den gang. Vedtaket resulterte etterhvert i en veileder som er å regne som en forskrift i Grimstad kommune.

Venstre-representanten Kristin Brændeland, Anne Gurine Hegnar (SV) og undertegnede var pådrivere i saken. I et kommunestyremøte fikk vi også en av KrFs gjennom tidene mest profilerte og dyktige representanter, Harald Sødal, til å komme og fortelle om arbeidet med estetikk i Kristiansand kommune.

Mye motbør

Vi som frontet denne saken fikk mye motbør. Ved et tilfelle ble vi truet av administrasjonen til å legge saken død.

Grimstad Adressetidende syntes ideen om et estetikkutvalg var spennende, og journalist Karin Engh inviterte oss tre representantene med på byvandring.Dette ble behørig omtalt i etterkant med to siders oppslag.

På turen kunne Kristin Brændeland, og ikke minst Anne Gurine Hegnar, dele sine store kunnskaper om estetikk og byutvikling.

Usikre

Da kommunestyremøtet nærmet seg, var vi allikevel veldig usikre på grunn av motbøren vi hadde fått. Etter en samlet vurdering var Trine Syvertsen KrF så «modig» at hun fremmet forslaget.

Det ble flertall med knappest mulig margin.

Vi fikk uventet hjelp fra en delt FrP-gruppe. Jeg noterte meg at det ikke var en eneste representant fra Høyre som ønsket et estetikkutvalg.

Forbauser meg

Jeg har kjent KrF inngående gjennom flere tiår, og det forbauser meg at det tilsynelatende er så stor konsensus i partiet når det gjelder Torskeholmen saken. Har partiet virkelig sine kjernevelgere i ryggen (og hele styret) når de velger, slik det kan se ut, en «storutbygging» på tvers av estetisk veileder?

Det som har vært fint med KrF slik jeg kjente partiet, er at ikke noen er blitt «presset» til standpunkt, bortsett fra i partiets kjernesaker, hvor vi har blitt anmodet om å stemme samlet.

Jeg hevder ikke at noen blir presset nå, men; er det faktisk slik at alle representantene i partiet ønsker å se bort fra estetisk veileder/forskrift i denne saken? Om det er slik, ja da tror jeg mange ønsker en god begrunnelse for det.

Det er også underlig å se hvordan politiske partier endrer mening, eksempelvis når det gjelder estetikk.

Men «gamleordføreren» den gang, Svein Harberg (H), sa det så slående den gang «at et vedtak gjelder til et annet er fattet».

Mulighet til å endre standpunkt er det bare Høyre som ikke benytter seg av.

Elisabeth S. Kjølsrud