Lesernes mening: Viktig også for utenlandske borgere å bruke sin stemmerett i årets valg.

Det bor mange utenlandske borgere i Grimstad kommune som har stemmerett i lokalvalget! Jeg håper at de som er usikre, kanskje blir overbevist om å bruke sin stemmerett etter å ha lest dette.

Dette valget er både et lokalvalg og fylkesvalg. Vi velger altså representanter til både kommunestyret og fylkestinget for de neste 4 år.

Viktige oppgaver

Kommuner og fylker har ansvar for oppgaver som påvirker hverdagen til de fleste. Kommuner har ansvar blant annet for barnehager, grunnskole, helse, eldreomsorg, mens noen av oppgavene til fylkeskommuner er videregående skole, skoleskyss og trafikksikkerhet.

Når du stemmer i lokalvalget, er du med å påvirke hvordan oppgavene blir gjort der du bor! Dette er mulig fordi Norge er et demokratisk land. Demokrati er også kalt folkestyre. Den vanligste måten å påvirke og å delta i demokratiet er ved å bruke stemmeretten din, og hver stemme er viktig!

Valgkamp: Irena Gierstae (t.v.) er en forkjemper for demokratiet og håper også utenlandske borgere deltar i valget. Her avbildet på stand for Arbeiderpartiet med Maria Kiland-Langeland og Bjørnar Birkedahl. Foto: Baard Larsen

For å utøve stemmeretten er det krav at du er innført i manntallet, som er en oversikt over innbyggere som har stemmerett. Det er anbefalt å sjekke i god tid før valget om du står i manntallet.

https://valgmedarbeiderportalen.valg.no/artikler/mer-om-manntall/

https://www.valg.no/om-valg/valggjennomforing/sikre-valg/slik-fungerer-manntallet/

Hva er personstemmer?

Dette er en ordning som gir velgerne mulighet til å påvirke hvem som kommer inn i kommunestyret og fylkestinget. Du gir personstemmer ved å sette kryss ved siden av de kandidatene du ønsker å gi en ekstra stemme. Det er ingen grense for hvor mange kandidater du kan sette kryss ved siden av.

Hva er en slenger, eller sympatistemme?

Dette er en ordning som gir velgerne mulighet til å gi en personstemme til en kandidat fra en annen liste enn det du stemme på. Dette gjøres ved å føre opp navnet til kandidaten med blokkbokstaver på den listen du stemmer på. Du kan gi slenger til kandidater fra ulike partier hvis du ønsker det. Du kan gi slenger til maksimum en firedel av det antallet personer som skal stemmes inn i kommunestyre. I små kommuner er det mulig å gi opptil 5 slenger. Du reduserer bare i liten grad vekten av den opprinnelige stemmen din.

Hvordan stemmer du?

Alle som har stemmerett, får tilsendt et valgkort. Har du valgt en digital postkasse fra Digipost eller e-Boks, vil du få sendt valgkortet digitalt. På valgkortet finner du informasjon både om åpningstid og hvilket valglokale du skal bruke på valgdagen og om hvordan du stemmer.

Du trenger ikke å ta med valgkortet når du skal stemme, men det går raskere hvis du har det med. Husk at du må ha med deg legitimasjon med bilde når du skal stemme.

Det er ulike måter å stemme på:

Tidligstemme:

Fra 3 juli til 9 august 2023 Ta kontakt med egen kommune om informasjon.

Forhåndsstemme: Fra 10 august til 8. september 2023.Ta kontakt med kommunen for informasjon.

Stemme på valgdagen

Den 11. september 2023, er det kun mulig å stemme i den kommunen du er folkeregistrert i. Det vil si at hvis du befinner deg i en annen kommune, og ikke har meldt flytting til denne innen 30. juni 2023, må du forhåndsstemme.

Du kan altså forhåndsstemme i en annen kommune enn der du bor, men vil da bare få utdelt stemmesedler for de politiske partiene uten navn på kandidater. Stemmen din blir deretter sendt til hjemkommunen din for opptelling.

Stemme fra utlandet

Det er også mulig å forhåndsstemme fra utlandet. Fra 1. juli kan du forhåndsstemme på norske ambassader, konsulater - og hos andre oppnevnte stemmemottakere. Siste dag for å forhåndsstemme i utlandet er 1. september, men du er selv ansvarlig for å stemme så tidlig at stemmen kommer frem til riktig kommune senest kl. 17 dagen etter valgdagen 11. september. Husk legitimasjon.

Hvorfor er det viktig for meg å bruke min stemmerett i Norge?

Jeg bodde i et land som hadde forskjellige politiske systemer. Da jeg var mellom 18 og 24 år, kunne jeg stemme i valget fordi vi hadde liksom-demokrati og liksom-frihet. Da tullet jeg med min mor at jeg ikke stemte i valget, så ble hun livredd og trodde at politiet kom på døra. Hvorfor?

Fordi hun, som ble født i 1922, opplevde stemmeplikt. Da folkevalgte i kommunen behandlet henne urettferdig fortalte hun høyt at hun ikke kommer til å stemme i valget, i protest. Ifølge historien parkerte to svarte biler utenfor huset til mine foreldre, med folk som skulle overtale min mor til å stemme. Siden hun hadde en del barn å ta seg av (det ble 9 til sammen) og en syk mann som var krigsveteran, så ble det bare én samtale; og min mor var først i køen utenfor valglokalet i mange år framover. Hennes protest ble likevel ikke glemt. Hun ble nektet av ordføreren «Mors Medalje», som skulle hedre mødrene som fikk mange barn. Da skrev min mor til sentralstyret og ble invitert til fylket hvor hun fikk sin medalje foran media i høytidelig seremoni. De ville vise at hvert menneske er liksom-verdsatt.

Selv står jeg på Arbeiderpartiets valgliste i Grimstad kommune og kommer til å stemme i hvert valg fordi jeg har stemmerett og valgene er frie.

Irena Gierstae

Ap listekandidat nr. 11