Lesernes mening: Den onde sirkel er ikke lett å bryte i Grimstad. Det viser Adressa sine viktige avsløringer av forholdene i rusomsorgen. Nå har også valget sluppet til de samme partiene i ansvarssirkelen. Status quo ødelegger liv.
Jeg viser spesielt til oppslagene om kvinnen som er redd når det banker på døra og hennes tidligere nabo i kommunal leilighet, som bekrefter uverdige forhold både i forhold til godt begrunnet frykt og økende risiko for tilbakefall for de som har klart å stoppe å ruse seg.
Særlig to ting som uroer
Det er særlig to ting som uroer meg:
1. Lærer ikke kommunen av egne og andres erfaringer? Hvorfor forstår ikke kommunens ansvarlige at man ikke skal plassere rusavhengige sammen med, eller i nærheten av de som er i ferd med å klare seg. Selv en ung tenåring vil forstå den risiko kommunen utsetter den tørrlagte for. Dette er både dårlig menneskebehandling og dårlig kommuneøkonomi.
2. Hvorfor kjenner ikke kommunen rusutfordringene i egen kommune? Kommunalsjefen sier at hun ikke kjente til forholdene som Adressa beskriver. Hvordan i all verden skal man kunne hjelpe en sårbar gruppe uten tilstedeværelse og informasjon og kommunikasjon oppover i ansvarslinjen? Det hjelper ikke å ha fine planer og mål, dersom man ikke vet hvordan det står til med de som tenger hjelp. Det minner meg igjen om behovet for en gatejurist, som både kunne bidra med oppdatert kunnskap og veilede og bistå de som ikke blir sett og får en forsterket opplevelse av utenforskap.
Det virker, ut fra svarene boligetaten gir, at fysisk vaktmesterhjelp er et tilfredsstillende ettervern. Det er ikke der kompetansen er når man skal bistå nedbrutte mennesker med behov for faglig og menneskelig veiledning og støtte hjemme i hverdagen. Vi snakker om folk som lever i konstant angst og som regel sliter med psykiske utfordringer i tillegg til rusproblemene. Noen har også sterke overgrepshistorier å bære på.
Kan ikke være en unnskyldning
Dette krever både innsikt, faglighet, tilstedeværelse, støtte i opparbeiding av bo-kompetanse og adekvat og rask hjelp i akutte situasjoner. Kommunens manglende botilbud kan ikke være en unnskyldning. Dette er bare en midlertidig forklaring. Og så må alternativene fremskaffes, helst utenfor sentrum der narkotiske stoffer har fri flyt.
Dette er en debatt som kommer like forutsigbart hvert år.
Vi er inne i en ond sirkel med halvhjertet ruspolitikk og ettervern, som våre politisk ansvarlige ikke har klart å løse før. Nå tar de samme over. Hva er det konkret som kan sies, noe som gir oss håp om at den onde sirkel kan brytes? Dere er konkrete svar skyldig.
Saka Maljicaj, Partiet Sentrum
– Jeg er mye redd, særlig når det banker på døra