Lesernes mening: Skolekrisen i Grimstad: Akutt behov for riktig og tilstrekkelig bemanning.
Det ser ikke ut til at kommunedirektøren har forstått hvor skoen trykker. Skolevegring er blitt et stort problem for Grimstad kommune, og skal man klare å hjelpe elevene det gjelder så må man ha forståelse og innsikt i hvorfor disse barna ikke klarer å være på skolen. Elevundersøkelsen og ungdataundersøkelsen viser tydelig hvor skoen trykker. Nå har kommunedirektøren tre forslag til tiltak til ca 16 millioner, men jeg tror tiltakene er feil og pengene vil ikke være til hjelp for de det gjelder fordi pengene ikke skal brukes der barna trenger ressurser - på skolen.
I tertialrapport 1-2023 kommer det frem følgende når det gjelder kommunale grunnskoler; ‘’Sektorledelsen ser alvorlig på, og er bekymret over de signaler som gis fra skolelederne knyttet til skolenes mulighet til å løse oppgavene på en kvalitetsmessig god nok måte. Særlig er dette relatert til elever som har behov for ekstra hjelp og spesialundervisning. Det viser seg å være flere relativt kompliserte og sammensatte problemstillinger som skolene må løse. Både elevundersøkelsen og ungdataundersøkelsen synliggjør at flere elever opplever skolevegring og utenforskap. Skolelederne må prioritere tøft innenfor egne rammer, og flere skoler sliter med å innfri kravet til minstenorm for lærertetthet.’’
– Svært stramme rammer
Det står ikke stort bedre til i enheten for barn, unge og familie, BUF ‘’Kompetansene i enheten er svært sårbare knyttet til å rekruttere vikarer ved fravær. Særlig har dette vært merkbart for PPT og spesialpedagogene for barnehagene’’. “Enhetslederne i Oppvekstsektoren erfarer at dagens budsjettrammer er svært stramme, og det er vanskelig å drifte både forsvarlige og samtidig innfri ulike lovkrav”.
Det er kommunen som har ansvar for at lovverket følges, og både årsrapport 2022 og tertialrapporten fra juni 2023 bekrefter store utfordringer.
Videre kan jeg ikke se at det er kartlagt HVEM disse 63 elevene er? Dette er vel det viktigste punktet som må undersøkes før man snakker om tiltak? Er dette elever som har manglet oppfølging i skolen over lang tid? Er det elever som ikke har et trygt og godt skolemiljø? Er det elever som venter på utredning i spesialisthelsetjenesten? Har de allerede vedtak på spesialundervisning eller står de i kø på PPT? Kanskje de til og med har 9a-klager inne? Ikke minst må vi spørre elevene bak fraværet; har de noen tanker om hva som er årsak og løsning?
– Lykkehjul
Har kommunedirektøren vært nysgjerrig på dette når han satte fram forslag til tiltak og presenterer disse? For meg virker det som at han har snurret et lykkehjul og bommer fullstendig på tiltak. ‘’Det gjøres allerede mye godt forebyggende arbeid for å redusere risiko for å motvirke utenforskap, men mest på det første nivået”, skriver kommunedirektøren (Arkivsak-dok. 22/33-11) Dette står fremdeles i kontrast til det som fremkommer i tallene fra elevundersøkelsen og Ungdataundersøkelsen hvor pilen peker i feil retning.
Utdanningsforbundet i Grimstad har for lengst ropt varsko og sagt hvor skoen trykker.
Vi vet at mange statsforvaltere trekker frem at bekymringsfullt fravær er et kjennetegn på typiske skolemiljøsaker, og de ser sammenheng mellom mangel på faglig tilrettelegging og opplevelse av skolemiljøet til elevene. De mest typiske sakene er komplekse og sammensatte, og har pågått over lang tid.Flere rapporterer om at skolene ikke tar elevene på alvor eller vurderer barnets beste i skolemiljøsaker.(oppdrag NR 6. Notat til oppdrag 22-041 - Oppsummering av spørring til Statsforvalterne kun notert som kilde til opplysningen)
Forebygging
Grimstad kommune er neppe noe unntak her. Vi kan vel konkludere med at det svikter mest på nivå 1 som er forebygging i tiltakspyramiden som kommunedirektøren viser til. Svikt på forebygging vil føre til at sakene blir mer utfordrende, både for den enkelte eleven, de ansatte og hjelpeapparatet. Nivå to er målrettede tiltak mot bekymringsfullt fravær hvor elevene er i starten av bekymringsfullt fravær. Også her er det et bemanningsproblem. På nivå tre i tiltakspyramiden som er komplekst fravær så trengs det intensive målrettede tiltak. Her er det helt avgjørende med koordinert arbeid mellom skole og andre hjelpere, samt skreddersøm i tiltak. Men når man allerede mangler ansatte i skolen på nivå 1, så sier det seg selv at grunnbemanningen i skolen må på plass aller først. Har vi råd til å spare på økt grunnbemanning når man ser de store økonomiske og menneskelige kostnadene på nivå 2 og 3; for ikke å snakke om videre i livet for disse elevene?
Kommunestyret behandlet, i møte 20.06.23, sak hvor det ble redegjort om skolevegring.
Kommunestyret ba om en politisk sak med forslag til konkrete tiltak med kostnader
Dette er et viktig tema som angår oss alle, spesielt når vi tenker på våre barns fremtid. Noen kritiske spørsmål og refleksjoner bør vurderes nøye.
I saksdokumenter som ble presentert for oppvekst- og utdanningsutvalget 29.08, ungdomsrådet 28.08, formannskapet 31.08 og kommunestyret 05.09 fremkommer tre forslag til tiltak med anslag av kostnader.
1. Kompetanseheving skole og skoleeier på temaet:
To deltakere fra hver skole vil utgjøre ca. 300 000 ved fysisk deltakelse
Stab oppvekst arrangerer egen konferanse i Grimstad om temaet ved å bruke eksterne kursholdere. Kostnad estimert til 250 000 + Innkjøp av relevant litteratur vil bli nødvendig og koste ca. 30 000
2. Styrke timer til drift
Skolefraværsteam på den enkelte skole
Arbeid med forebygging og tiltak i enkeltsaker. To personer fra hver skole. 50-100 prosent stilling. Estimert kostnad: 4 mill. kroner.
Kommunalt ambulerende skolefraværsteam. To personer i 100 prosent stillinger. Estimert kostnad: 1,6 mill. kroner.
3. Økt tid til kontaktlærer. Tid til kontaktlærer dobles. Dette vil kunne styrke den relasjonelle kapasiteten. Under 21 elever øker da fra 45 min. til 1,5 timer, og over 21 elever økes fra 1,5 timer til 3 timer per uke. Estimert kostnad: 10 mill. kroner.
Ressurser
For det første, hvordan vil disse tiltakene påvirke allerede begrensede ressurser i skolene våre? Skolene mangler i dag tilgang til ressurser som lærere, spesialpedagoger, miljøterapeuter, helsesykepleiere og utstyr. Vil implementeringen av nye tiltak føre til en enda mer anstrengt økonomisk situasjon for skolene våre når det skolene egentlig trenger er flere hender? Om ikke flere ansettes vil nok dette bety enda flere oppgaver på de som jobber i skolene i dag, det sier seg selv at det ikke er noen god løsning.
Det som også må belyses er tidsperspektivet. Det sitter mange barn hjemme i Grimstad kommune som ikke har tid til å vente på hjelp. Forslagene kommunedirektøren kommer med flytter ikke pengesekken nærmere barna og derfor blir dette uegnede tiltak som tar for lang tid.
Sent
Det er også grunn til å spørre hvorfor informasjonen om disse tiltakene ble delt så sent, spesielt med tanke på budsjettplanleggingen for 2024. Planlegging og ressursallokering krever tid, og å få denne informasjonen tidlig er avgjørende for en effektiv gjennomføring.
Hvordan planlegger kommunen å evaluere effektiviteten til disse tiltakene. Vil det være mekanismer på plass for å overvåke resultatene og justere strategiene om nødvendig? Det er bare ved å kontinuerlig vurdere og tilpasse tiltakene at vi kan sikre at de gir ønskede resultater.
Konsekvenser
Til slutt, mens vi diskuterer økningen av ressurser til skolene for å bekjempe skolefravær, er det avgjørende å se på de langsiktige konsekvensene. Hvordan vil dette påvirke kommunens økonomi og prioriteringer på lang sikt? Ville en plan med økt grunnbemanning på sikt gitt bedre resultater, samtidig som man ville reddet en ‘’her og nå-situasjon’’? Dette er spørsmål som må stilles i denne prosessen.
Enkle, kortsiktige løsninger som å delta på – og holde- konferanse er ikke veien å gå. Det å leie inn eksterne aktører når kunnskapen likevel skal forankres lokalt er å starte i feil ende. At to ansatte per skole skal lytte til ulike foredragsholdere vil ikke hjelpe verken de ansatte eller elevene i skolesituasjonen. Men det finnes mye gratis, lett tilgjengelige nettressurser; som eksempel vil jeg her trekke frem Utdanningdirektoratet sin egen side og Statpeds ressursbank. Hvorfor ikke benytte ansatte i Stab oppvekst som kan jobbe med disse, oppdatere seg på egnet kunnskap og forankre dette hos skoleeier og skoleledere?
Dette kan igjen videreføres til andre ansatte som en del av kommunens forebyggende, kontinuerlige arbeid. I tillegg til økt grunnbemanning må vi også vurdere muligheten for samarbeid med andre aktører, som foreldre, skoler og organisasjoner, for å sikre at tiltakene er vellykkede og at ressursene brukes på best mulig måte.
Mangler venner
Forskning viser at halvparten av de barn/unge som utvikler skolevegring blir utsatt for mobbing, 60 % strever faglig, 40 % har ikke noen venner på skolen, 50 % har ikke noen gode relasjoner til lærerene. Fagfellevurdert: Betydning av skolerelaterte faktorer og mobbing for elever som strever med skolevegring / Psykologi i kommunen nr. 4 2020 - Temanummer: Skolevegring (psykisk-kommune.no)
En nylig studie utført av Marie-Lisbet Amundsen og Jens B. Grøgaard, publisert i tidsskriftet "Pedagogikk og Kritikk" den 5. mai 2023, involverte 673 foreldre med barn som i gjennomsnitt hadde vært fraværende i 5 år. Denne studien bekrefter at sterke lærer-elev-relasjoner og tilrettelegging for faglig mestring har en betydelig innvirkning på om barna vender tilbake til skolen. Dette understreker nødvendigheten av å ha mindre skoleklasser og tilgjengelige spesialpedagoger som kan støtte positive læringsopplevelser i skolehverdagen.
Dette er noe som vi alle bør engasjere oss i når vi vurderer hvordan vi som samfunn kan best støtte våre barns utdanning og fremtid. Det er bare ved å stille kritiske spørsmål og delta i dialogen at vi kan sikre at våre tiltak virkelig gir de beste mulige resultatene.
Hva gjør vi politikere hvis mandatet vi har fått er for stort for rammene? Skal vi erkjenne dette og varsle videre i systemet eller fortsette å bryte menneskerettighetene? Sammen kan vi arbeide mot et felles mål: å sikre at våre barn får den utdannelsen de fortjener og trenger for å bygge en vellykket fremtid. Ingen av de politiske partiene kan løse dette alene eller ved å peke på de andre. Dette er et felles ansvar.
Janne Kristiansen Gjeruldsen
Listekandidat Partiet Sentrum Grimstad