Lesernes mening: Det er altfor mange i Grimstad som lider av skolevegring i dag.

Ifølge forskningen er det til enhver tid i snitt mellom 1 og 4 prosent av elever som sliter med skolevegring. Dette er elever som gjerne vil gå på skolen, men ikke klarer det av ulike årsaker.

Skolevegring er et sammensatt problem. Mobbing og ensomhet, vanskelig relasjon med lærer, vanskelige overganger, uidentifiserte lærevansker, angst og nedstemthet/depresjon er noen av risikofaktorene som kan bidra til skolevegring.

Når skolevegring har oppstått må skolen i dialog med barnet og foreldrene identifisere tiltak som kan virke i den enkelte elevs situasjon. Vi må også jobbe systematisk med tiltak rettet mot flere av risikofaktorene.

Mobbing og ensomhet

Altfor mange barn opplever mobbing og ensomhet. Høyre ønsker å styrke arbeidet på skolene for å bekjempe mobbing. Vi har allerede innført et tverrfaglig beredskapsteam som kan hjelpe skolene i vanskelige og fastlåste mobbesaker og vil satse på å styrke de ansatte i skolene sin kompetanse på relasjonsbygging.

For mange elever kan overgangen mellom barnehage og skole eller mellom to skoler være tøff. Gode overganger krever både gode rutiner, godt samarbeid mellom de ulike enhetene, godt samarbeid med barnet og foreldrene og trygge voksenpersoner. Høyre ønsker å sikre bedre rutiner for overgangen mellom barnehage og barneskole og mellom barneskole og ungdomsskole hvor man involverer både barnet og foreldrene aktivt.

Dysleksivennlige skoler

Altfor mange går lenge med uidentifiserte lærevansker før de får hjelp. Høyre ønsker at alle skoler skal bli sertifisert som dysleksivennlige skoler.

Dette tiltaket er allerede godt i gang i Grimstad skolene.

Dette innebærer at skolene får bedre rutiner og bedre kompetanse til å tidlig identifisere og hjelpe elever som sliter med dysleksi, dyskalkuli og uspesifiserte lese- og skrivevansker.

Bedre skolehelsetjeneste

Antallet barn som sliter med psykisk uhelse er allerede et stort problem, og det er økende. Derfor ønsker vi i Høyre å satse på skolehelsetjenesten. Flere helsesykepleiere og psykiatriske sykepleiere vil kunne hjelpe flere barn som trenger noen å snakke med. Høyre nasjonalt har arbeidet for å etablere flere studieplasser for psykologer og sørget for at flere kommuner får ansatt psykologer. De vil fremover arbeide for å styrke psykisk helse i spesialisthelsetjenesten og et av valgløftene til neste stortingsvalg er at Høyre nasjonalt vil halvere ventetiden til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

Så fort en elev er borte fra skolen uten gyldig grunn bør det tas tak i. I dag er det en altfor vanskelig vei å gå. Foreldrene må virkelig kjempe for å få hjelp til barnet sitt. Ikke noe kritikk til verken PPT eller BUP, de må gjøre sine vanskelige prioriteringer i forhold til de ressursene de har. Det er altfor lange køer for de som sliter, hvis vi ikke setter inn nok ressurser kan det gå fryktelig galt for enkelte.

Våre barn og barnebarn er fremtiden, vi må gi de en god start på veien videre.

Lisbeth Udjus, Line Ostad,

Listekandidater Høyre