Lesernes mening: Grimstad Adressetidende hadde i papirutgaven 19. august et helsides oppslag om et godt besøkt arrangement under Arendalsuka i år. Tittel og bildebruk i oppslaget kan gi leserne inntrykk av at Transparency International Norge (TI Norge) og ordføreren i Grimstad har de samme vurderingene av situasjonen i kommunen. La oss derfor benytte anledningen til å utdype hva TI Norge særlig er opptatt av.

Bekreftet matkmisbruk og korrupsjon

Hovedspørsmålet på arrangementet var om korrupsjon og misligheter finnes i norske kommuner. Deltakerne i panelet bekreftet at risikoen for misligheter, maktmisbruk og korrupsjon finnes i norske kommuner.

TI Norge trakk i diskusjonen fram erfaringene som er høstet, 20 år etter at straffelovens bestemmelser om korrupsjon trådte i kraft. Det er avsagt rettskraftige dommer i mer enn 70 sakskomplekser (som omfatter enda flere kjennelser og domfelte personer). Mange av sakene gjelder forhold som har oppstått i kommuneforvaltningen og som kunne ha skjedd i enhver kommune. I tillegg viser undersøkelser at befolkningen opplever at korrupsjon skjer i kommunene. Kommunale ledere rapporterer at de mottar forslag om å gi utilbørlige fordeler.

Straffelovens forbud er altså i seg selv ikke tilstrekkelig for å forhindre korrupsjon. Kommuner og fylkeskommuner må drive et aktivt forebyggende arbeid som reduserer risikoen og øker sjansene for å avdekke korrupsjon.

Forpliktet

Kommuner over hele landet er medlemmer i TI Norge. I Agder er Arendal, Grimstad, Lillesand, Kristiansand og Lyngdal kommuner medlemmer, i tillegg til Agder fylkeskommune. Medlemmene har forpliktet seg til å praktisere nulltoleranse overfor alle former for korrupsjon og å få på plass egnede forebyggende tiltak.

TI Norge har besøkt medlemskommunene og gitt råd, formidlet kunnskap og arrangert dilemmadiskusjoner. Etter å ha deltatt på et slikt arrangement i Grimstad i mars 2016 ble en medarbeider i kommunen motivert til å si ifra om uregelmessigheter og mulige ulovligheter i deler av kommunens innkjøpspraksis. Dette ble starten på den mye omtalte helsekjøpsaken i Grimstad, som viste seg å omfatte ulovlige direkte innkjøp i størrelsesorden 100 millioner kroner.

Helsekjøpsaken

I granskningen av helsekjøpsaken var det ikke mulig å bringe klarhet i hvordan de kritikkverdige forholdene kunne oppstå og hvem som hadde ansvaret. De kommuneansatte som varslet, bidro til at forholdene ble kjent og dermed undersøkt.

Varslerne har i henhold til norsk lov krav på beskyttelse, men opplever selv at de er utsatt for gjengjeldelser, noe kommunen som arbeidsgiver har avvist.

Mot denne bakgrunnen stilte TI Norge flere kritiske spørsmål under et møte med Grimstad kommune for tre år siden. Vi pekte på at helsekjøpsaken tilsynelatende ikke hadde fått konsekvenser for andre enn de som varslet om den og stilte spørsmål ved hvorfor man aldri hadde kommet til bunns i saken.

Vår rolle

Det er nettopp vår rolle å fremme slike kritiske spørsmål og kommentarer, også til egne medlemmer. Hensikten er å komme fram til erkjennelser om hvorfor noe gikk galt, at feil innrømmes og tiltak utformes for å redusere muligheten for at slikt skjer i framtida.

Disse spørsmålene bør være utgangspunkt for det kontinuerlige kommunale antikorrupsjonsarbeidet i Grimstad og alle andre kommuner. Grimstad kommune har høstet negative erfaringer som bør kunne gi førstehånds kunnskap om framtidige forbedringer. Kommunens innbyggere, ansatte, ledere og folkevalgte kan sørge for at så skjer, gjerne med TI Norge som vaktbikkje.

Tor Dølvik, Spesialrådgiver Transparency International Norge