Lesernes mening: «På den store bulkedagen, 22 desember kjem ho i skade for å bulke Golfen. Ho ser ikkje Volvoen som står like bak ho, og ho ryggar rett inn i han. Ho er stressa, og når sant skal seiast, er det ikkje særlig god sikt i bakvinauget som følge av saltsørpa ute på vegane», skriv forfatter Frode Grytten i ei bok som ble utgitt før jul i 2018, med tittelen «Deilig er jorden».
Jeg kom på denne teksten da jeg i fjor på denne datoen (eller var det 23. desember) var blitt påkjørt ved Oddensenteret og en stor stripe av lakken var borte på min bakskjerm. Borte var også føreren av bilen som hadde vært borti min bil. Og vedkommende kom nok hjem med merker på sin bil også, vil jeg tro. Egenandel for meg 6.000 kr.
I løpet av det siste året har det vært flere hendelser (5-6 ganger), dog ikke i så stort omfang, men lakkskader etter dører som er blitt slått inn i min bil. Forleden dag var det til alt overmål bulk i min høyre bakdør. Ingen melder seg.
Det som er interessant er at parkeringsplassen jeg hadde i min forrige bolig var smal og trang. Imidlertid, på 20 år, var det ingen skader på noen av bilene som stod der. Årsak; vi visste hvem som hadde plass ved siden av oss. Er det slik at vi har dårligere moral når ingen ser oss??
Historien om «Den store bulkedagen» er en morsom historie (som bare Frode Grytten kan skrive det), og jeg har ofte lest opp fortellingen i sosiale lag, og spesielt for «singeltons». Den historien ender godt. Skademelding blir skrevet, og føreren av Golfen er en ung dame som i årevis har vært på utallige datingsider uten å lykkes! Men der, der i møte med Volvoen finnes en ung mannlig eier som tenner flammen i i den unge damas hjerte. De avtaler sågar å møtes igjen for å se på skademeldingen på nytt, og julen blir helt annerledes enn de hadde forestilt seg.
Ingen har meldt seg etter fem-seks skader på min bil i løpet av et år, men så har jeg ikke vært på noen datingsider heller!
Elisabeth Kjølsrud