Lesernes mening: Det er mye som er spennende i disse dager når det gjelder eldreomsorgens fremtid. Spennende i negativ forstand, fordi det er så mye som er usikkert. Det ene er avhengig av det andre. La meg utdype litt.
Fjernet tilskudd
Først statusen for sykehjemsplasser: Her var vi godt i gang i Grimstad. Kommunens planleggere hadde ermene oppbrettet og jobbet med full innsats for å nå målsettingen.
Men hva skjer så? Noen har satt foten ned! Denne «noen» er regjeringen, som har fjernet tilskuddsordningen til kommunene for bygging av nye sykehjemsplasser. Riktig nok la de inn et mindre beløp i statsbudsjettet, etter store protester på total fjerning, men beløpet viser seg å være så lite at det ble oppbrukt allerede i løpet av januar måned.
Går glipp av 82 millioner
De som fikk støtte, var resten av de som var blitt lovet dette i 2022. Det vil med andre ord si at kommunen vår kan gå glipp av 82 millioner i støtte fra staten!
Det er mye penger. Begrunnelsen regjeringen gir, er at de vil styrke den norske kronen ved å bremse opp investeringene. Jeg kan ikke se logikken.
Det bygges fortsatt sykehjemsplasser, men nå er det kommunene selv som må ta hele regningen. Det blir jo ikke noe mindre investeringer av det. Det er vi som kommune som lever nær problemene og med selvsyn ser dem det vil gå hardt ut over om man venter med utbygging. Vi klarer ikke å se på slikt, heldigvis!
Uaktuelt å utsette oppstart
Det er uaktuelt for Grimstad kommune å utsette oppstart med bygging av sykehjemsplasser, om vi så må betale alt selv, da dette er plasser vi så sårt trenger. Et samlet kommunestyre vedtok derfor i dag at vi fortsetter ufortrødent når det gjelder utbygging av Grom, og er innstilt på at vi derved kan måtte risikere å ta hele regningen selv.
Nå håper vi at regjeringen tar til fornuft i anledning revidert nasjonalbudsjett i mai/juni. Dersom det i den forbindelse skulle vise seg at det likevel blir lagt inn penger til en slik støtteordning for kommunene, så har Grimstad kommune jobbet iherdig for å få sendt sin søknad inn slik at vi kan komme i betraktning om så skulle skje.
Modulsykehjem på Fevik
Det som også ble vedtatt i kommunestyret før påske, er at det midlertidige modulsykehjemmet på Fevik får 24 plasser, og ikke 16 som opprinnelig planlagt.
Dette gjøres for å lettere kunne ta høyde for behovet for sykehjemsplasser som bygger seg opp i perioden imens man venter på at utbyggingen av Grom står ferdig. Det er forventet at det nye modulsykehjemmet skal står klar til innflytning nå tidlig i høst.
Bo hjemme
Så vil jeg igjen understreke at det å legge forholdene bedre til rette for at folk kan bo hjemme så lenge som mulig, mener jeg er nøkkelen for å kunne lykkes med en god eldreomsorg i fremtiden.
Leder for Helsepersonellkommisjonen, Gunnar Bovim, sier til og med at «hvis alle kan utsette ett år å bli hjelpetrengende, vil dette være en stor besparelse for samfunnet».
Jeg går ikke med på å satse på hjemmeboende eldre, dersom det med det menes eldre mennesker som sitter alene i sine hjem i ensomhet med sine vondter og tunge tanker. Det er helt uaktuelt! Vi har alt for mange av dem allerede.
Hyggelige fellesarealer
Den psykiske helsen er minst like viktig som den fysiske. Jeg mener løsningen for at vi kan lykkes med gode liv for de hjemmeboende eldre, er at det bygges boliger med gode, store og hyggelige fellesarealer. Det er likevel en liten hake med å bygge slike fellesarealer.
Enkelte utbyggere har gitt utrykk for skepsis fordi de frykter at slike store fellesareal som jeg beskriver kan fordyre prosjektene og gjøre hver enkelt leilighet uforholdsmessig dyre. Noen må jo betale for disse fellesarealene.
Jeg kan se at dette lett kan føre til at mange kjøpere/leietakere dermed kan bli utelukket. Slike boliger skal jo ikke bare bygges for de velstående iblant oss, men også for «den vanlige mann i gata».
Jeg har derfor henvendt meg til min egen KrF-gruppe på Stortinget med en ide om at det innføres en støtteordning via Husbanken for slike fellesarealer. Tilbakemeldingen er at de synes det er en svært aktuell og spennende tanke. Jeg regner derfor med at den nå vil bli tatt med videre inn i drøftingene på Stortinget.
Etter min mening vil en slik støtteordning betale seg mange ganger tilbake.
Glade, fornøyde mennesker som føler seg sett
Mindre smerter og vondter, mere latter og sang
Mindre ensomhet
Mindre bruk av medikamenter
Mindre behov for å oppsøke fastlegen, som har det travelt nok
Pårørende med senkede skuldre som vet at far/mor har kontakt med andre i løpet av dagen
Mer bevegelse, aktivitet og glimt i øyet
Økt matlyst
Bedre helse
Mer effektiv hjemmetjeneste med flere som bor samlet
Trygghet! Man vet at venner og kjente er rett ved, dersom man skulle trenge hjelp eller noe skulle oppstå
Besøkte 94-åring
Helt til slutt må jeg fortelle at jeg nylig var og besøkte Øivind R. Holanger, 94-åringen fra Tromøya som tidligere har jobbet i 40 år som allmennlege og 25 år som tilsynslege for tre aldershjem. Det hadde vært en stor hjemmereportasje av ham i Agderposten, og bare uker etter fikk han akutt behov for sykehjemsplass - som ikke fantes å oppdrive i egen kommune.
Jeg besøkte ham på sykehjemmet i Froland, hvor han hadde fått midlertidig plass, kjøpt av Arendal kommune. Holanger er et utrolig vakkert og klokt menneske.
Vi utvekslet ideer og planer for god eldreomsorg og snakket lenge om hva kontakt med andre mennesker har å si for helsa. I den forbindelse fortalte han, og det har jeg fått lov til å gjengi, at han selv er plaget av mye smerter, men, sa han «når du sitter her og prater med meg er jo smertene der fortsatt, men jeg kjenner dem ikke - for jeg fokuserer på noe annet». Er ikke nettopp dette litt av kjernen med tanke på fellesarealer? Herlig!
Bjørg Engeset Eide
KrF