Lesernes mening: Vi må ta vare på barn og ungdom gjennom forebygging og tidlig innsats.

Jon Erik Ramsland hadde et leserinnlegg på trykk i Grimstad Adressetidende tirsdag 6. juni om ventetiden på hjelp fra PPT, som skal «hjelpe skoler og barnehager med å legge til rette for barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging».

Jon Erik er far til et barn som ble henvist til PPT før jul i fjor, og som fortsatt venter på oppfølging derfra på grunn av manglende kapasitet. Mye tyder på at det er flere enn Jon Erik som må vente lenge på hjelp fra PPT til barnet sitt.

Skolevegring

Redegjørelsen om skolevegring som kommunestyret skal få nå i juni, viser at antallet barn og unge som utvikler skolevegring, er økende. Skoler i Grimstad har rapportert inn at dette gjelder 63 elever i byen vår.

Det kan derfor være grunn til å spørre om for liten kapasitet i PPT også kan ha en sammenheng med økningen, i tillegg til andre faktorer. En del av tilfellene med skolevegring kunne kanskje ha vært unngått dersom tiltak hadde blitt satt inn tidligere, enten fra PPT eller fra skolens side?

Stressreaksjoner ved tanken på skole

Skolevegring er et komplekst fenomen. Det er ikke så enkelt som at barna bare «nekter å gå på skolen», som det sto i en overskrift i avisen lørdag 10. juni. Bak disse tallene skjuler det seg mye fortvilelse, engstelse, bekymring, grubling, angst, frykt og håpløshet. Dette er en belastning for både eleven selv, foreldre, lærere og skoleledelse.

Dette handler om barn og ungdom som får stressreaksjoner bare ved tanken på å gå på skolen. De får kroppslige plager, angst, begynner å gråte og blir nedstemte, ifølge forskning.

Ønsket om å klare å være på skolen, er der. De færreste barn og unge har lyst til å skille seg ut. De vil være som de andre, og ønsker å få til det som andre får til. Men det går ikke.

Noe med skolen har blitt for vanskelig, og det kan handle om både mobbing, krenkelser, prestasjonspress, stort læringstrykk, sensorisk hypersensitivitet, ensomhet, utenforskap, overbelastning og manglende mestring av skolehverdagen på grunn av svikt i kompetanse, tilrettelegging og forståelse for ulike vansker.

Kunnskap, kartlegging og tilrettelegging

På statped.no står det mye informasjon om den økte forekomsten av ufrivillig skolefravær blant barn med nevroutviklingsforstyrrelser (ADHD, Tourettes og autisme). Nevrodivergente barn har ofte komplekse vansker siden de har en annen hjernestruktur enn nevrotypiske barn og unge. Selv om det er viktig å møte hvert barn individuelt, er det også noen fellestrekk og en overlapping mellom diagnosene. Kunnskap om typiske vansker og kartlegging av det enkelte barns utfordringer gjør at skolen lettere kan møte elevens behov. Når PPT har så lang ventetid, er det desto viktigere at kompetansen finnes ute i barnehagene og skolene, slik at barna ikke trenger å vente lenger enn nødvendig på forståelse og tilrettelegging av hverdagen. De som er tettest på barna i hverdagen, kan selv utgjøre en stor forskjell i måten de møter barnet på.

Plass til forskjellige barn

Vi har en fellesskole i Norge, der vi i utgangspunktet ønsker at alle skal finne sin plass, og da er det viktig at det gis rom for forskjeller. For barn er ulike. Vi kan ikke putte alle oppi en trakt, så kommer de like ut på den andre siden. Vi er skapt unike, med hver våre egenskaper, styrker, svakheter og ferdigheter. Når læringstrykket i skolen har økt, og kompetansemålene gir lite rom for individuelle hensyn, trenger barna fleksible voksne som finner kreative løsninger der det er behov for det, for å forebygge utenforskap.

Ta tak i årsakene til skolefravær

Når barn blir borte fra skolen selv om de egentlig ønsker å være der, må vi se på årsakene til at det blir vanskelig å gå på skolen. Hvis det handler om mobbing, må man jobbe for å gjøre skolen til et trygt sted å være. Hvis det gjelder manglende trygghet i relasjonen til læreren og andre voksne på skolen, må de voksne øke sin relasjonskompetanse, legge bort en autoritær lederstil og øve seg på å innta en autoritativ lederstil som både er varm, raus og tydelig på en gang (famlab.no). Hvis det handler om manglende faglig mestring og ulike lærevansker, må lærere og PPT ta tak i det. Og dersom det handler om nevrodivergens, er det viktig med både oppdagerkompetanse, utredning, diagnostisering, kunnskap og vilje til å gjennomføre ulike tiltak.

Forebyggende tiltak Skolen kan gjøre mye. Pauser, forutsigbarhet, struktur, forberedelse på hva som skal skje, gode overganger og relasjonsbygging kan utgjøre en stor forskjell. Og dette er tiltak som ingen elever tar skade av. Nevrodivergente barn som har annerledes sanseopplevelser av synsinntrykk, lys, lyd, lukt og taktil berøring, kan trenge ulike typer av skjerming. Vansker med mat og søvn kan kreve egne tiltak. Fast plassering i klasserommet, utvidet tid på prøver og muntlig gjennomføring av prøver kan også være nødvendig. Kompetanseoverføring til nye lærere og vikarer og støtte ved endringer er viktig. Barn med Tourettes og sameksisterende vansker har nesten uten unntak skrivevansker (statped.no). Det gjelder også mange med ADHD og autisme. Internasjonalt snakkes det om dysgrafi, en spesifikk lærevanske som er lite kjent i Norge. Disse barna trenger voksne med kunnskap for å få god nok tilrettelegging og kompenserende tiltak. En del nevrodivergente barn er i tillegg evnerike, noe som også krever forståelse og motiverende tilrettelegging. Miljøet rundt barna må kartlegge behov, finne tiltak og følge opp tiltakene i nært samarbeid med foreldrene og barnet selv. Barn som ikke får tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring, trenger spesialundervisning.

Vi må se på skolesystemet

Det er lett å peke på individet, og si at dette handler om ulike diagnoser, angst, depresjon og negativ tenkning. Men trygge relasjoner, forebyggende tiltak, tidlig innsats og gode mestringsopplevelser kan dempe symptomtrykket. Det er også lett å peke på hjemmet, og si at foreldrene er for ettergivende. Men mange foreldre har allerede pushet et motvillig barn i flere år, og mange barn har allerede strukket strikken svært langt i å prøve å tilpasse seg et system som er lagt opp for nevrotypiske, normalt fungerende barn med gode venner. Har barna blitt utbrent av situasjonen og utviklet en følsomhet overfor krav, er terskelen for stress enda lavere, og mer omfattende hvile og tilpasninger trengs. Press virker ikke for nevrodivergente barn. Der er trygghet, tilhørighet, tillit, tilgjengelighet til lærer og trivsel avgjørende faktorer (statped.no).

Retten til et trygt skolemiljø

I opplæringsloven §9 A-2 står det: «Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring». Det er viktig å sørge for at skolemiljøet faktisk er helsefremmende og trygt for barna. Manglende trygghet over tid setter seg i kroppen, og da er det enda vanskeligere å snu den vonde opplevelsen av skole. Emely-saken, der en 12-åring tok livet sitt etter mobbing på tross av skolebytte (dagbladet.no), viser alvoret. «Mange barn kan etter år med sviktende støtte ikke lenger nærme seg skolebygningen, og flere forteller at de ikke lenger vil leve» skriver Inger Björne-Fagerli og Helene Begby i Utdanningsnytt.

Manglende trygghet kan få alvorlige konsekvenser for den psykiske helsen her og nå og langt inn i voksenlivet.

Prioritere god oppfølging

Det er viktig å prøve å finne gode løsninger for det enkelte barn. Det er mindre kostnadskrevende å sette inn ressursene tidlig enn å prøve å reparere senere. Konklusjonen i papirene til saken som kommer opp til behandling i kommunestyret, viser nettopp at sentrale faktorer for oppfølging av fravær er kunnskap, forebygging, registrering og oversikt, tidlig innsats og plan og oppfølging av skreddersydde tiltak.

Jon Erik spør seg hvilke konsekvenser ventetiden hos PPT har for hans barn. Manglende oppfølging hos både PPT og i barnehager og skoler vil få konsekvenser for barna det gjelder. Det kan vi ikke lukke øynene for. Derfor må vi jobbe for å sikre kapasitet og kvalitet i tilbudet vi gir barna i byen vår. En umiddelbar løsning som ikke krever ekstra ressurser, er å være lyttende, åpen, nysgjerrig og møte både barna, ungdommene og foreldrene med respekt. Å bli tatt på alvor gir trygghet. Økt kunnskap, imøtekommenhet, ydmykhet og bevissthet om egen praksis gir også et godt utgangspunkt for samarbeid og endringer i positiv retning.

Grace S. Torsøe Johansen Listekandidat for KrF på 4. plass