Frivillighetens hus? Paradoksalt nok er det KrF-politikere som Stein Gjulem som har pekt på muligheten for restaurant på Sorenskrivergården. Men flertallet i kommunestyret vil ha «frivillighetens hus». Er det et påfunn som vil gjøre byen mer attraktiv for fastboende og tilreisende? Foto: Arkiv

Full revers på bryggekanten

I årevis har folkevalgte og innbyggere løftet frem ønsket om å skape liv langs bryggene og vist til Lillesand og Arendal. Men når det kommer til politiske realitetsbehandling, er det full revers.

Flertallet i kommunestyret kastet på seg ideen om å skape et frivillighetens hus i Sorenskrivergården, da politikerne behandlet saken i sist møte. Arnt Gunnar Tønnessen (V) så for seg at Sorenskrivergården ville «koke med frivillighet og liv». Selv om lag og foreninger tar plass i det ærverdige bygget rett ved indre havn, er det neppe den vekstimpulsen som så sårt trengs i den delen av sentrum som er rettet mot sjøen.

Helt siden politikerne begynte å diskutere havneplanen for minst et par ordførere siden, har det vært et sterkt ønske om å skape liv langs bryggene. Både politikere og menigmann viste til hvordan folkeliv og utestedene blomstret på kaikanten ved Sanden i Lillesand og Pollen i Arendal. Noe slikt kunne Grimstad trenge, var gjennomgangsmelodien.

Paradokalt nok er det KrF-politikere som Bjørg Engeset Eide og Stein Gjulem som har tatt til orde for flere kafebord langs bryggerne. De har blitt stående ganske alene.

For når det kommer til realitetsbehandling slår de folkevalgte om i full revers. Det er påfallende at de nå peker på foreningslivet som det som skal skape liv og røre. Da slipper de ubehaget med å åpne opp for mer konkurranse i utelivsbransjen i byen.

Vi ønsker de eksisterende restaurantene alt godt, men et serveringslokale i Sorenskrivergården kunne bydd på en mulighet. Primært for å gjøre byen mer attraktiv for fastboende og turister, men også for utelivsbransjen. Ikke bare en trussel.

Foreløpig har kommunestyret altså pekt på et frivillighetens hus. Men flertallet vil også ha en «bred politisk prosess på å utrede fremtidig bruk» av Sorenskrivergården, slik man gjerne gjør når man ikke helt vet hva man vil. Så det er håp i hengende snøre – også på kaikanten ved Vesterbukt.