Innlegg: Anne Grete Ødegården skriver om prosessen rundt rådmannen. Foto: Thomas Skjeggedal Thorsen

Dersom jakten på feil og syndebukker blir for stor, får vi en lite handlekraftig kommune

Anne Grete Ødegården er kritisk til prosessen rundt kommunedirektør (rådmann) Tone Marie Nybø Solheim.

Lesernes mening: Hva er ditt bidrag for at Grimstad skal være et godt sted å være for alle? Bør vi i 2020 avskaffe den offentlige gapestokken?

Jeg har i flere år jobbet og bodd i Grimstad kommune, og jeg er veldig glad i både arbeidsplassen min og for at jeg og familien bor i Grimstad. Livet i kommunen er ikke perfekt, men det er ikke verden for øvrig heller. Det er det jeg kaller «LIVET». Jeg er glad i livet på godt og vondt, og ekstra glad for at det kan leves i Grimstad.

Kommunen, det er du og meg, våre barn, foreldre, søster og bror, han nedi gata som lider av angst, naboen som oser av omsorg og kommunedirektøren som jobber for å gjøre Grimstad til et godt sted å være for alle. Det er VI som er kommunen. Kommunen har ingen utfordringer, det er du og jeg som har utfordringer som må løses. Ansatte i kommunen prøver å løse de for OSS. Ansatte er ikke mot oss, de er FOR oss og de er også en del av kommunen. De skal også kjenne på at Grimstad er et godt sted å være. Noen ganger løser de ansatte utfordringene på feil måte, men de prøver. Den største feilen er i mitt hode ikke å gjøre feil, men å ikke gjøre noe i det hele tatt. Dersom jakten på feil og syndebukker blir for stor, får vi en lite handlekraftig kommune og ledere som får beslutningsvegring. Ønsker vi det?

En kommune er en stor felles dugnad der alle må ta del. Om du tenker bidraget ditt er å kjefte ansatte ut, henge hverandre ut i sosiale medier som blir en offentlig gapestokk, fokusere på skylddeling fremfor samarbeid mener jeg du bruker energien feil. Vi har ansatte og et rettssystem som tar seg av personalsaker, og jeg undrer meg over hvor mye offentlig ansatte egentlig skal tåle bare for å prøve å gjøre jobben sin. At noen tror de ansatte vil gjøre en bedre jobb ved å bli kjeftet ut, baksnakket eller hengt ut er for meg underlig. Hvordan ville du følt det? At kontrollutvalget stiller kritiske spørsmål synes jeg er på sin plass, men den jakten VI i kommunen har på syndebukker synes jeg lite om.

De siste dagers mediebilde er preget av mistillitsforslag mot kommunedirektøren vår. Kommunen er preget av store utfordringer rundt koronasituasjonen, omstillinger og sparetiltak. Kommunedirektøren er satt til å løse disse tøffe utfordringene, men hvordan skal hun klare det alene og dersom fokuset til politikerne er å få henne bort?

Mange av diskusjonene i Grimstad synes jeg kan vitne om en maktkamp mellom enkeltpersoner, og ikke lenger saker som «mannen i gata» forstår seg på. Mange debatter skiller ikke sak og person. Jeg undrer meg over hvordan noen «eier» sannheten, og henger ut ansatte over en lav sko i det offentlige rom. Hvordan skal vi kunne lære våre barn å skille person og sak og ikke henge ut noen i sosiale medier når voksne mennesker debatterer på denne måten? At vi har ulike meninger om en sak er en stor berikelse. Saklig uenighet fører ofte til gode løsninger. Personkrig og skittkasting fører sjelden noe godt med seg.

Er det en offentlig gapestokk vi ønsker oss? Er det slik vi vil lære barna våre å løse saker? Hvem eier egentlig sannheten? Og hvordan kan VI gjøre Grimstad til et godt sted å være for alle?

Jeg er forberedt på litt pepper for dette innlegget, men heldigvis gjelder demokratiet for alle - også privatpersoner som er offentlig ansatte.

Anne Grete Ødegården