Flyttet: Kjell Knudsen skriver at ballastmerkene på Bioddpynten, ved huset helt til høyre i bildet, ble flyttet til stedet en gang mellom 1852 og 1906 fra Lille Biodden/Bioddgaten 20. Foto: Baard Larsen

Biodden – et område med viktig sjøfartshistorie

Kjell Knudsen har skrevet en artikkel om ballastmerker på Bioddpynten, som tidligere var på Lille Biodden. Her kommer han inn på tomtens rike historie.

Lesernes mening: I Havnedirektoratets arkiv i Riksarkivet er det en mappe med 10 havnekart fra Grimstad, blant dem et fra 1818. Dag Wirak bruker kartet i sin artikkel i årets skrift fra Selskapet for Grimstad Bys Vel om hvilken navneform Torskeholmen i fremtiden skal ha. Det var slik jeg ble oppmerksom på det.

Dette kartet viser at ballastmerkene som nå står på Bioddpynten (store Biodden), tidligere har vært plassert på eiendommen Bioddgaten 20. I årets skrift fra Byselskapet har jeg skrevet artikkelen «Biodden 1781–1848. Fra utmark til gryende bydel.» I neste års skrift vil artikkelen fortsette med utviklingen fra 1848, og den er jeg godt i gang med. Denne lille artikkelen foregriper således et tema som blir tatt opp i neste skrift. Jeg synes imidlertid oppdagelsen ikke kan vente et helt år med å bli delt.

Ballastmerkene

Kartet er rotete, for å si det mildt, men Gundersholmen og Torskeholmen er lett kjennelig. Øverst har vi Vestre- og Østrebukt. I høyre kant har vi Biodden med sine to pynter, lille og store Biodden, men her skal vi konsentrere oss om førstnevnte. Der er det nemlig tegnet to ballastmerker som overettmerker. Det vil si at merkene danner en siktelinje. Gjennom merkene og utover sjøen er tegnet en stiplet linje, og på utsiden av denne, mot Vikkilen, er det skrevet på kartet: «Paa denne Side skal Baglasten skyldes». Mot slutten av linjen er markert et anker og 15 favners dybde. Kompassretningen på overettmerkene er også skrevet inn på kartet: «Kours N. O. til N.». Sammenlignes den stiplede linjen til overettmerkene med nordpilen som vises like ved, ses det at ballastlinjen har en noe mer østlig kurs. Når ballastmerkene ble satt opp på lille Biodden vet vi ikke, bare at de var der i 1818.

Uten e: På utsnittet av kartet fra 1818 er de grå områdene land. Havnen med «Toskholmen» er sentralt i bildet, mens Biodden er til høyre. Her ses ballastmerkene og den stiplede linjen ut i sjøen med påskriften «Paa denne side skal Baglasten skyldes». Foto: Havnedir-B XXX-1/Bearbeidet av Darak photo

På kartet har store Biodden fått påskriften: «En god Havn at gjøre fast i». Det gjelder nok for havnen generelt, men det var her det var plass til å skrible det ned full fart.

I Byselskapets skrift for 2019 skriver Gunnar Bernhoft Mathisen i artikkelen «Bioddpynten. Noe som er og var», at merkene trolig ble satt opp første gang i 1818, men ikke noe om en annen plassering.

Bioddgaten 20, en tomt med heftelser

Rundt 1850 var alle tomtene på Biodden langs sjøen fra den tidligere ferjebryggen og helt inn til Dramsviken bebygd, så nær som Bioddgaten 20 (brnr. 170) ved lille Biodden. Naboeiendommene, Bioddgaten 18A (brnr. 2) og 22 (brnr. 1) var blitt bebygd i henholdsvis 1842 og 1846. Det kan derfor virke litt merkelig at akkurat denne tomten forble ubebygd. Min første tanke var at det var fordi her lå Søllings Minde, men da jeg fant den tinglyste festekontrakten fra 1852, skjønte jeg at det var mer enn Søllings Minde som gjorde at denne tomten hittil hadde vært mindre aktuell for boligformål, for her nevnes i tillegg til minnesmerket, både sjømerker (i flertall) og fortøyningsstolpe, som hver for seg medførte heftelser. Hva slags sjømerker det var snakk om sier festekontrakten ikke noe om.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Da kjøpmann Voss altså, tross sjømerker og monument, gikk til det skritt å feste bort denne tomten i 1852, var festeren en høyst alminnelig matros, nemlig Abraham Abrahamsen fra Høvåg sogn. Oppmålingen av tomten som er gjengitt i festebrevet, har en formulering som tyder på at huset sto der allerede i 1852.

Festebrevet skiller seg ut fra andre festebrev i området fordi det er ikke mindre enn tre heftelser knyttet til tomten: (1) Fortøyningspålen på lille Biodden måtte holdes fri slik at fortøyning kunne skje uhindret. (2) Søllings Minde måtte ikke skades eller nektes adgang til dersom det skulle utføres vedlikehold. (3) Sjømerkene måtte ikke fjernes uten havnevesenets tillatelse. Bak den vage formuleringen om sjømerker skjulte seg altså ballastmerkene på kartet fra 1818.

Historie: Ballastmerkene på store Biodden (Bioddpynten). De ble flyttet fra lille Biodden en gang etter 1852. De vedlikeholdes av grunneieren som et minne fra seilskutetiden Foto: Kjell Knudsen

I 1862 solgte Abraham Abrahamsen, som i mellomtiden var blitt skipper, huset han hadde bygget på tomten til skipper, senere både reder og skipsmegler, Anthon Boe Amundsen. Han og hans kone var barnløse og hadde opprettet gjensidig testamente om at den lengstlevende rådde over boet. Det ble hans kone, Karen, født Bie. Hun var datter av skipper Salve Bie som eide huset i Bioddgaten 10. Han var enkemann og bodde permanent i huset hos sin datter og svigersønn fra slutten av 1860-årene. Da Karen døde ble huset solgt på auksjon i 1921.

Kjøperen var grosserer Nic. Thomassen. Han undertegnet en erklæring om at han ikke skulle bygge inne minnesmerket eller foreta beplantning som ville hindre at det kunne ses fra byen og hele havnen. Erklæringen ble tinglyst på kommunens bekostning. Hele prosessen med å sikre minnesmerket er beskrevet i Byselskapets skrift nr. 2–3, s. 10–11. Der finnes også ordlyden i erklæringen.

Man skal merke seg at sjømerkene ikke lenger nevnes, så de har en gang etter 1852 blitt flyttet til store Biodden, der de fremdeles står. Flyttingen har skjedd før 1906, for da er de merket av på et annet kart over Grimstad havn.

I mitt videre arbeid med Biodden til neste årsskrift fra Byselskapet vil det bli forsøkt å bringe på det rene når ballastmerkene på lille Biodden ble plassert der, og likeledes når de ble flyttet til sin nåværende plassering. Søllings Minde vil selvsagt også bli viet større oppmerksomhet enn i denne lille artikkelen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

P. S: Siden jeg startet med Dag Wiraks prosjekt, skal jeg som avslutning bare føye til at i havnevesenets møtebok for 1854 forkommer navneformen «Torskholmpynten». DS.