Jarle Christiansen, kaptein i Hæren, la ned krans på Kirkeheia. Foto: Janicke Yttervik

Stemningsfullt da kransen ble lagt ned på Kirkeheia

Tross minimalt med publikum var det er sterkt og fint å høre Jarle Christiansens tale på Kirkeheia, før han la ned en krans og takket for den innsats de falne gav fedrelandet

– Gratulerer med dagen alle sammen.

Jarle Christiansen holdt talen på Kirkeheia 17. mai. Bak ham står 17. mai-komiteen. Foto: Janicke Yttervik

Vi opplever våren 2020 at en hel verden har blitt rammet av en pandemi. Ett virus som rammer hardt og brutalt på mange ulike måter. Vi ser en dårlig beredskap, vi ser strenge restriksjoner som forbindes med krigsområder, vi ser at vi som enkeltindivider blir utfordret på våre verdier, vi ser noen som tenker på seg og sitt, men heldigvis at majoriteten følger fellesskapsordninger og dugnadsånd. På mange måter kan tankene og assosiasjonene gå tilbake til siste verdenskrig.

Vi ser tydelig lederskap som setter befolkningens ve og vel i fremste rekke. Men også det motsatte. Vi lever i en urolig tid hvor mye er i spill. Vi må være våkne nå.

Det var lite folk på Kirkeheia 17. mai, men like stemningsfullt. Foto: Janicke Yttervik

Diktet «Du må ikke sove» av Arnulf Øverland fra 1936 er vel like aktuelt i dag som på 1930 tallet.

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv!

Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Øverland skrev diktet i en tid da nazismen var på sterk fremvekst. Han var fremsynt og advarte mot likegyldigheten. Jeg oppfordrer alle til å lese hele dette diktet igjen og igjen.

-----------------

9.april 1940 ble Norge ble angrepet og okkupert av det nasjonalsosialistiske Tyskland.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Så fulgte fem harde år med streng rasjonering på mat, klær, brensel og andre livsnødvendige varer. Den store tyske vernemakten fortærte Europas matlagre for å føre sin verdenskrig og sin politiske rasekrig.

Tale Kirkeheia 17. mai ble holdt av Jarle Christiansen, leder av Grimstad Arbeiderparti, kaptein i Hæren, medlem av Heimvernet. Foto: Janicke Yttervik

Men tapet av friheten for nordmennene ble vel på mange måter det tyngste slaget mot det norske samfunnet. Pressefriheten som forsvant, sensur på brev og trykte artikler, inndragning av radioer, strenge reiserestriksjoner og portforbud, tvangsevakuering av gård og grunn og senere en hel landsdel, vilkårlige arrestasjoner og gisseltakninger, overvåkning, angiveri, fengsling og deportasjoner. Tortur og henrettelser.

Motstandskampen økte i løpet av krigen. På Sørlandet var motstandskampen tidlig på banen. Hardt ble imidlertid slaget for Mil.org her nede da major Arne Laudals gruppe ble rullet opp av Gestapo i 1942. Fra Grimstad ble Thorleif Tellefsen og Olav Dyvik arrestert og via arkivet i Kristiansand ble de sendt til Grini.

Den 9. mai 1944 ble de så transportert ut til Trandumskogen og henrettet av Gestapo. Dette får oss til å tenke på hvilken pris mange nordmenn måtte betale for friheten. Selv om motstandskampen på Sørlandet ble hardt rammet så sluknet aldri frihetens flamme.

-------------------------------

Når vi står her ved dette minnesmerke på Kirkeheia i Grimstad, så symboliserer denne bauta også sorg og savn etter de som døde under krigen og alle de som satt hardt merket tilbake. Denne skjebne var der mange norske familier som delte. Samtidig så representerer dette minnesmerke her, også et håp om at kampen for fred og frihet fortsatt må være levende i vår bevissthet, uavhengig hvilken generasjon vi tilhører. Vi må ikke ta fred og frihet for gitt.

------------

Vi må ikke være blåøyde i dagens samfunn. Det er krefter som vil ramme vårt samfunn og vårt levesett. Vi ser også at høyreekstreme krefter igjen rører på seg i Europa, særlig i Øst-Europa. Men vi ser også skremmende tendenser i Skandinavia og lokalt her på Sørlandet. Nå som de siste veteranene fra andre verdens krig faller fra, så virker som om de mørke kreftene dukker mer og mer opp, jo lengre unna siste krig kommer.

Videre ser også ledende politikere rundt om i verden som spiller på populismens strenger, sår tvil om det etablerte, skaper sine egne sannheter og er kritisk til dagens medier. Ledere som ikke samler, men som splitter folk i «vi og dem».

-----------------------------

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Presten og offiseren Martin Niemøller var på den ytre tyske høyresiden etter 1. verdenskrig. Men gradvis innså han hva slags samfunn Hitler-Tyskland raskt beveget seg mot og skrev sitt dikt i 1937:

Først tok de kommunistene men jeg brydde meg ikke

for jeg var ikke kommunist.

Så tok de sosialdemokratene men jeg brydde meg ikke

for jeg var ikke sosialdemokrat.

Deretter tok de fagforeningsfolkene men jeg brydde meg ikke

for jeg var ikke fagforeningsmann.

Så tok de jødene og Jehovas Vitner

men jeg brydde meg ikke

For jeg var jo ikke jøde eller Jehovas Vitner

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Til slutt tok de meg. Men da var det ingen igjen til å bry seg.

Diktet er utkommet i flere utgaver etter krigen.

På nasjonaldagen skal vi reflektere over de demokratiske verdier vi kanskje tar som en selvfølge i dagens Norge, men som ikke alle mennesker får oppleve i dag. Fred og frihet; trosfrihet, demokratisk frihet ved stemmerett på våre politikere, ytringsfriheten til å fremme våre meninger. Frihet medfører også et ansvar for den enkelte og for samfunnet vi lever i. Våre demokratiske retter.

Vi ser at terskelen til å spre hatefulle og farlige tanker i dag er urovekkende lav. Raskere enn avisene før i tiden kan vi som innbyggere enkelt legge ut tekst og bilder. Det er en frihet, men også en svøpe. Vi er alle vår egen redaktør på vårt sosiale medium. Vi må alle være bevisste på hva vi sprer videre, uansett. Med frihet følger ansvar og plikter.

Sosiale medier av i dag kan raskt bli en gapestokk. Historien har vist oss at gapestokken overhode ikke representerer noen form for rettsikkerhet. Her skjæres alle over en kam og henges ut.

I maidagene i 1945 så var det ikke sosiale medier som vi kjenner av i dag. Men gapestokken var der. Hatet over nazistene og alt som var tysk er lett å forstå. Men i frigjøringsdagene for 75 år siden utløste der også en dyp urett mot mange kvinner som i sin ungdom hadde forelsket seg i tyske soldater. «Tyskertøser» ble de kalt og de skulle få svi for sin kjærlighet. Snauklipping på gater og torv, og senere fulgte sosial utestengelse i mange år. Barna av norske kvinner og tyske soldater fikk føle ett psykososialt press fra de var ganske små og mange av dem helt frem til våre dager. En urett som vi kan skrive på skammens kapitler i historiebøkene våre.

Hvordan fville maidagene og sommeren 1945 sett ut om de hadde Facebook og twitter, den gangen mon tro?

----------------------------

Vårt land har kjærkomne nasjonale symboler for demokratiet; vårt flagg, vår nasjonaldag, vår nasjonalsang, vårt Storting og vårt kongehus.

Men vi har også frigjøringsdagen med de mange flotte minnesmerkene over det ganske land. Slik som de mange minnesmerkene vi har i Grimstad kommune. Spesielt minnerikt var det å få oppleve avdukingen over minnesmerket over Krigsseilerne fra Grimstad i 2010. Krigsseilerne var i så altfor mange år en glemt gruppe fra krigen. Av 30.000 sjøfolk som seilte under krigen så døde over 3000 av dem på havet. Det er skamplett for vår nasjon hvordan våre krigsseilere ble behandlet etter krigen. Men heldigvis kom pensjoner, medaljer, heder og ære også til dem. Men for svært mange kom dette alt for sent.

Med det nye krigsseilerminnesmerket i Grimstad så fikk de få gjenlevende og alle deres pårørende et stolt minnesmerke å gå til.

----------------------

Forsvaret har også gjort frigjøringsdagen 8.mai til Veteranenes dag. Det er dagen hvor vi markerer alle veteraner, ikke bare fra siste krig. Men fra Tysklandsbrigaden 1947-53, de første FN-oppdrag i Midtøsten til den store norske innsatsen i Libanon, til krigen på Balkan. Men også innsatsen i Kuwait i 1991 til Afghanistan i dag. Sistnevnte er mandater gitt til NATO. Vi skal rette en stor takk til alle de norske menn og kvinner som har deltatt på internasjonale operasjoner fra 1947 og frem til i dag. Våre tanker går til de norske soldatene som gjør tjeneste i Afghanistan og andre steder i verden i dag. Vi må gjerne ha ulik politisk oppfatning om den internasjonale deltakelsen i disse konfliktfylte områdene, og om hva som er mest hensiktsmessig. Men vi må aldri svikte de soldatene som tjenestegjør på vegne av Norge, og det med livet som innsats. Vi skal være stolte av våre norske soldater i dag. Både fra nasjonal og internasjonal tjeneste.

----------------------------

Som overlevende fra Hitlers gasskamre gjorde Elie Wiesel det til sin livsoppgave å ikke glemme historien, og det å bevare minnene om alle dem som ikke overlevde.

Mens de fleste som hadde overlevd nazistenes dødsleire bare ville glemme, ville Elie Wiesel gjøre alt for at vi skulle huske. Han viet sitt liv til kampen for en bedre verden og for at slike folkemord aldri måtte skje igjen. Likegyldighet er vår verste fiende, pleide han å si. «Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet.»

Fra det som i dag er Grimstad kommune er det 59 innbyggere som døde og som ble hedret på kommunens 4 minnesmerker. Det er 5 fra Eide, 6 fra Landvik, 21 fra Grimstad og 27 fra Fjære.

Soldater og sivile som falt under kamphandlinger, krigsseilere som omkom på sjøen, fanger som ble pint og fratatt sine liv i fangenskap. De var i alle aldre, men hovedvekten var unge mennesker.

Selv om vi nå står ved minnesmerket her i Grimstad sentrum så må vi ikke glemme de andre minnesmerkene våre som ble reist etter krigen i de 3 gamle kommunene rundt Grimstad by. Hvert liv var dyrebart, hvert minne var sårt, hvert tap var dyrekjøpt.

Jeg vil nå lese opp navnene til alle som gav sitt liv for Norges frihetskamp:

Fra Eide:

1. Reidar Haave

2. Edvard Ødegård

3. Eilert Thommassen

4. Karl Arnold Nilsen

5. Oddmund Korsvik

Fra Landvik:

1. Helge Arnevik

2. Sverre Beisland

3. Gunnar Tompson

4. Arnold Neset

5. Harri Therkeldsen

6. Einar Therkeldsen

Fra Fjære:

1. Ansgar Andersen

2. Sverre Egeland

3. Torgeir Egeland

4. Einar Andreas Eriksen

5. Marius Eriksen

6. Håkon Guttormsen

7. Hans Gundersen

8. Knut Huseland

9. Ingart M. Jacobsen

10. Gerhard Johnsen

11. Knut Thomas Knutsen

12. Ole Christian Knutsen

13. Gunleif Midtbø

14. Eivind Muller

15. Arnor Nilsen

16. Robert Nilsen

17. Hagbert Nilsen

18. Arne Olsen

19. Frank Olsen

20. Harald Langefeldt Reinhardsen

21. Knut Røed

22. Olav Bengtson Sander

23. Sigurd Stahl

24. Thoralf Torbjørnsen

25. Bjarne Thygesen

26. Schrøder Tønnesen

27. Alfhild Ugland

Fra Grimstad:

1. Jørgen Andersen

2. Oddvar Dyvik

3. Olav Dyvik

4. Rudi Einersen

5. Henry Kåre Eriksen.

6. Anskar Foss

7. Jørgen Gundersen

8. Karl Otto Henriksen

9. Per S. Holte

10. Johan Jensen

11. Olaf Georg Jørgensen

12. Gustav Koveland

13. Claus Martini Lehland

14. Albert Lilleberg

15. Torkel Nagelstad

16. Harri Olsen.

17. Rasmus Olsen

18. Rolf Olsen

19. Odd Kjell Starheim

20. Johan Ribe Tellefsen

21. Thorleif Tellefsen

Vi må i dag ikke glemme den arven alle disse har gitt oss, men føre den trygt og godt videre til nye generasjoner.

VI LYSER FRED OVER DERES MINNE.

-------------

Jeg vil på Grunnlovsdagen få legge ned en krans på dette minnesmerket i ærbødighet og som takk for den innsats de falne gav fedrelandet.