Innsendt bidrag: Kan noen av jernalderens tidlige beboere i distriktet ha kommet fra Tyskland eller Danmark? Ja, funn og graver på Bergemoen kan indikere dette, og det er få steder i Norge hvor man kan skilte med det samme.
Ikke langt i industriområdet finnes et lite felt med graver hvor det er gjort sjeldne funn. Gravene var som regel enkle og uten gravgods i keltisk jernalder, og derfor er det unikt når man finner gravgods i dem.
Dette må ha vært personer av viktighet for sin samtid ettersom jernproduksjon var i sin tidlige start og hadde en verdi som kan sammenlignes med sjeldenheten av gull i den første fasen.
Keltisk kultur
Keltisk jernalder, eller det som også kalles førromersk jernalder, er tidsperioden mellom 500 f. Kr. til rundt år 0.
Det er med andre ord da vi for alvor går fra bronsealder til jernalder. Den første jernproduksjonen i Norge begynte alt i bronsealder, og de første gjenstander i jern som kom i keltisk jernalder var enkle små ting som hekter, nåler, beslag og lignende fra tiden omkring 300-400 f. Kr.
Ofte var det brukt som pynt til klesdrakter, eller som praktiske deler til så som belter eller festenåler. I norsk sammenheng så mangler vi enda mye kunnskap om perioden, der årsaken dels er at man i denne tiden for det meste gravla de døde i enkle branngraver uten gjenstander eller markeringer med hauger, bautaer eller røyser.
Funn
I denne perioden hadde ikke Romerriket begynt å påvirke Norden i særlig grad, men den keltiske kulturen dominerte Europa. På kontinentet er det gjort mange funn, og samme er det på de britiske øyer og i Danmark, men i Norge er det sjeldent.
Men igjen er vi i Grimstad privilegert med mengden av spor fra fortiden, for vår kommune er nemlig en av ganske få der det er gjort funn i graver fra denne epoken.
Dette er ikke bare spennende fordi funnene er sjeldne, men forteller oss at de tidlige Grimstad borgere hadde en eller annen kontakt nedover kontinentet. Det kan ha vært folkestammer som hadde en viss kontakt med sine hjemtrakter, eller som dro fra kontinentet og slo seg ned her. Med seg hadde de den keltiske kultur og levesett.
På det største omkring 500 år f. kr. dominerte deres kultur et område som strakte seg fra Svartehavet til Irland. En båtmodell i gull ble funnet ved Lough Foyle i Irland, og viste at de behersket både seil og årer. Man kan dermed spørre seg om noen av Grimstad sine tidlige bosettere kom over havet fra områdene i Danmark eller Tyskland? Senere var de var også modige nok til å angripe det mektige Roma i år 387. De var altså ”vikinger” før vikingtiden og kom med sin helt særegne kultur, forholdsvis upåvirket av romerriket.
Oppdaget gravene
Gravene med gravgodset ble oppdaget for over 70 år siden, nærmere bestemt i 1949.
Det var Olaf Blørestad som sto for funnet etter selv å ha sett en hellegrav tyskerne ryddet bort under andre verdenskrig. Deler av den tyske leiren ble lagt på gårdens eiendom. Da tyskerne skulle bygge sykestue med matsal, så oppdaget de den.
Hvordan Olaf senere oppdaget flere graver er uvisst, men han var svært historieinteressert, og mulig var han ekstra oppmerksom under arbeid i skogkrattet der tyskerne hadde gjort funn.
Ualminnelig interessant
I 1949 kom en liten hellestein frem under jorden bakken, og den hvilte på fire kantsteiner. Han kontaktet derfor lektor Kristoffer Bjørklund ved Dahlske skole, og sammen gravde de opp den mystiske steinkonstruksjonen. Det viste seg raskt at dette var en flatmarksgrav, og derfor ble Oldsaksamlingen kontaktet.
Her fattet arkeologen Erik Hinsch raskt interesse for funnet, og i mai 1950 reiste han ned og undersøkte feltet sammen med lektor Bjørklund. Vel en måned senere sender han brev til Olaf, og bemerker blant annet: ”Etter hva jeg så og etter hva lektor Bjørklund fortalte om forholdene på stedet, ser feltet ut til å være ualminnelig interessant”.
Seks flatmarksgraver
Hinsch skriver videre at han vil avbryte arkeologiske undersøkelser i Kragerø, for å undersøke på Bergemoen. Det er et ønske om at en ekstra mann stiller til hjelp, ettersom det ”vil bli en del grovgraving på plassen”.
Denne oppgaven tar Olaf på seg, og han hjelper også arkeologen med losji for ham og hans kone.
Mellom 15.–20. juni undersøker der feltet, og intet mindre en 6 flatmarksgraver kommer for dagen, men overraskelsen blir større, for de inneholder keramikk urner med brente bein, og gjenstander.
Hinsh returnerer så til Oslo for å undersøke gjenstandene, og begeistringen er stor da de innser at dette er keltiske jernaldergraver. I juli 1951 skriver Hinsch til Olaf om hva de har funnet ut.
Fingerringer og klesspenner
Gjenstandene er to fingerringer, beltehake, nål til klesdrakt og klesspenner som ligger sammen med rester av brente bein og urnekrukker.
Alt var i jern, og produkter fra noe av den første jernproduksjonen i norsk forromersk jernalder er oppdaget. Krukken prøver Hinsch å få sammen igjen, men skriver:
Leirkaret var det verre med. Vi satt i dagevis og puslet med det; jeg forsøkte å få det som ennå var helt, fullstendig fram, samt å lime sammen de andre stykkene som tidligere var knust. Men leirgodset er så medtatt at jeg måtte gi opp forsøket.
Klare bånd
Hinsch kaller det ”sjeldent interessant”, ettersom det er få av slike funn i Norge. Han presenterer det hele i Nordiska Arkeologmøtet i Helsingfors i 1951.
Det er klart at det i Grimstad levde og døde mennesker med klare bånd til den keltiske kulturen og dens nettverk til både Tyskland, Sverige og Danmark.
Hvorfor Bergemoen?
En kan undre seg på hvorfor de valgte å slå seg ned på Bergemoen? En årsak kan være den gode jorden og det flate området.
Her er også et annet moment, for i denne tiden sto havet ca. 7 meter høyere en i dag, og innlandsvann som senere ble myrer og skog var ferskvannskilder. I et gammelt skjøte jeg har liggende på gården så avsløres det gamle navnet på stedet der gravene ligger, og det er «Sjøgaards myhren», altså ”sjøgårds myr.
Mulig er dette en henledning til en tid da havet lå nærmere og Rorevannet bredte seg lengre ut i periferien og tidlige gårder lå annerledes til. Store deler av det som i dag er Grimstad havneområde lå under vann, og samme gjorde andre flate områder langs sjøen i kommunen.
En tidskapsel fra 1949
Etter jeg fant den gamle korrespondansen fra Olaf og leste private notater, oppdaget jeg at han i 1950-årene hadde renset gravfeltet, satt opp hvitkalkede gravsteiner og latt de øvre heller ligge synlig.
Jeg bestemte meg for å få det frem i den gode stand det hadde vært i 1950-årene, og tok jobben med å kutte ned skog, kratt og øvrig.
Jeg lykkes også å finne igjen dekkhellene til urnegravene, og fikk renset bort 70 år med røtter, mose og gress slik at det kom frem i dagen igjen.
Da jeg skulle reise de veltede støtter, så dukket en flaskepost opp. For under den ene steinen lå en gammel flaske med en papirlapp inni.
Spent på hva det var, fikk jeg den opp, og der lå en lapp som hadde overlevd vinter og sommer i nesten 74 år. På lappen sto: ”Graven blev åpnet 20/10 1949 av Bjørklund og mig O. Blørestad”.
Jeg er enda imponert over at både flasken og lappen har overlevd, og lagt igjen som en hilsen fra fortiden. Både lappen og flasken har nå hedersplass i veggseksjonen i stua.
Vil holde gravstedet i hevd
Jeg vil holde gravstedet i hevd. Jeg mener det er en viktig del av Grimstad sin historie, for den er et vitnesbyrd om keltisk påvirkning og tidlig jernproduksjon i Norge.
Så er det en historisk markør for vår kommune. Det er få steder i landet der vi virkelig kan trekke lange historiske linjer med funn i sammenheng. Blant annet er det moro å se at UiO i deres norgeshistorie bruker bilder av funnene som illustrasjon over tidlige jernproduksjon i Norge.
Jeg vil på ny med dette oppfordre kulturetaten i kommunen til å få frem mer av denne rike historie, både for fastboende og turister. Det gledet meg å se at man omsider har fått to nye informasjonstavler på Dømmesmoen, som er en fantastisk representant for jernalderen.
Det går riktig vei, og vi må ikke glemme at selv om vi kanskje tar alle disse fortidens spor som en selvfølge av gammel vane, så har det blitt vekket en enorm interesse for denne kulturen internasjonalt.
Geir Åsen, historiker
(Denne saken står på trykk i sommeravisen til Grimstad Adressetidende)
Kilder:
Privat korrespondanse mellom Olaf Blørestad, Erik Hinsh og Elizabeth Skjelsvik.
Private notater Olaf Blørestad.
Norgeshistorie, UiO, Oslo.
Særtrykk av NORDISKA ARKEOLOGMØTET I HELSINGFORS 1951. Smya – FFT LII:1.