Til høsten kommer Norges første TV-serie om mikrohus. TV 2-serien «Mitt mikroliv» følger seks nordmenn som skaffer seg bitte små eneboliger.
En av disse seks er gartner Erik Svenningsen (27) som bodde hjemme hos foreldrene mens han bygde mikrohuset som ble hans første egne bolig. Med seg på flyttelasset har han kjæresten, naturmedisinstudenten Sandra Trivander (26).
Hadde ikke råd til hus
At de to skulle bli samboere, var ikke planen opprinnelig.
– Da jeg bestilte huset, tok det et halvt år før det var klart, og i den perioden ble det slutt mellom oss. Sandra hadde fortsatt en drøm om mikrohus og dro derfor til Trondheim for å kjøpet et eget som hun fraktet ned til Østlandet. Vi ble sammen igjen, og nå sitter vi med to mikrohus, forklarer Svenningsen.
Nå bor de i Svenningsens mikrohus, samtidig som de pusser opp Trivanders mikrohus rett nede i gata for å leie det ut på Airbnb. Samboerparet er klare på at denne løsningen ene og alene handler om økonomi.
– Vi har ikke råd til å eie et skikkelig hus ennå og ville ikke fortsette å leie leiligheter. Drømmen er å bo på et småbruk, men i mellomtiden er dette et godt alternativ. Og så er det litt kult å leve på en annerledes måte, sier de.
Gjort mye selv
Mikrohuset ble kjøpt halvferdig, og oppussingsarbeidene innvendig har de måttet gjøre selv.
– Det er mulig å få det helt ferdig, men ved å gjøre arbeidene inne selv kan man få mikrohuset til omtrent halv pris. Selv har jeg ikke noe snekkererfaring fra tidligere, men litt overførbar erfaring fra gartnerjobben. Egentlig måtte jeg bare prøve å finne ut av ting underveis, forklarer Svenningsen.
Han har ikke møtt på noen uhåndterlige utfordringer underveis, men alt gikk likevel ikke som planlagt.
– Vi har gjort noen endringer som har ført til ekstra kostnader. Ser vi bort fra det, har dette vært en koselig prosess. I etterkant ser vi ting vi vil gjøre om på, som denne spiseseksjonen vi sitter ved. Den ønsker vi å gjøre om til en komfortsone, da vi savner et sted å slappe av som ikke er senga.
Trappen i huset, som har smarte oppbevaringsløsninger, har Svenningsen laget av restematerialer. Paret planlegger imidlertid å bygge en ny og bedre trapp med tiden.
Gjenbruk
Nylig satte de inn en minipeis med gulldetaljer for å holde huset varmt på vinteren. Det er Trivander som står for det estetiske uttrykket i hjemmet.
– Egentlig har vi lyst til å få opp noen flere hyller, samtidig er det skummelt å lage for mange hull i veggen. Mer lys og lamper er også noe vi har diskutert, men ikke klart å bestemme oss for. Kjøkkenet har vi kjøpt brukt på Finn, og den ene delen av det brukes her, mens den andre skal brukes i det andre mikrohuset. Og vi snakker allerede om å bytte ut kjøkkenet i dette huset, forteller paret.
Det bonderomantiske kjøkkenet er nemlig utstyrt med skap, men paret tror det vil være mer praktisk med skuffer i et så lite hus. Likevel er det hagen som har stått i fokus denne sommeren.
– Vi måtte ta en pause fra oppussing i vinter. Da våren kom, ville vi bygge opp hagen utenfor huset.
De påpeker at ting tar tid, selv i mikrohusverdenen, og at oppussing av utleie-mikrohuset blir viktigst framover.
I nabolaget de har plassert husene sine, trives de godt, men erkjenner et lite problem:
– Huset blir nesten som en turistattraksjon, fordi det går en tursti rett forbi. Det har vi måttet løse med noen levegger og plisségardiner for å redusere innsyn. Heldigvis oppholder vi oss ikke på utedelen av boligen som vender ut mot veien.
Anbefaler mikrolivet
Drømmen i det fjerne er som nevnt et småbruk, men samboerparet vil likevel anbefale mikrohuslivet til dem som ønsker det. Det kan imidlertid være lurt å tenke seg godt om.
– Når man bor på et så lite areal, kan det fort oppstå småkrangler. Skal man bo i mikrohus med en partner, kan det være lurt å vite om man klarer å ordne opp om ting skjærer seg. Krangler man mye, blir nok tilværelsen litt dårlig.
Samboerparet sier de er flinke til å gi hverandre «space».
– Vi har ikke noe sted å være alene, men på sommeren har man jo brått et ekstra rom ute. I tillegg kan Sandra sitte og jobbe i spisekroken her, mens jeg er oppe på soverommet. Da får vi litt avstand om vi skulle trenge det, forklarer Svenningsen.
Hvordan det blir å se prosessen på TV, dveler de ikke ved.
– Jeg har aldri vært en fyr som liker å filme og sånn, så da de ga meg et kamera til å dokumentere prosessen selv, var det en utfordring. Det blir spennende å se hvordan resultatet har blitt.
Ole Johannes Ferkingstad / NTB