– Dette er billigere og langt mer solid enn et kjøpedrivhus, noe som føles bra siden vi bor et sted der det blåser mye, sier Mariann Svingen i Valdres.
– Jeg er så stolt av fronten, med det flotte vinduet fra 1800-tallet som sitter over dørene, forteller hun.
Det hele startet med at hun og mannen Egil Bjørsland ønsket seg et lite drivhus til å dyrke tomater i.
– Så kom jeg over en reportasje i et blad om et lite veggdrivhus laget av gamle vinduer. Det inspirerte oss til å samle gamle vinduer selv.
Fine funn
Drømmen vokste til en plan om å lage et stort, frittstående drivhus. Det skulle kunne brukes året rundt, til både dyrking og hygge.
– Vi fulgte med på Finn og Facebook, samt at vi jevnlig besøkte den lokale miljøstasjonen. Der fant vi verandadører, to store trekantvinduer, et blyglassvindu og masse gammel murstein, forteller Svingen.
Basert på det de hadde fått tak i, tegnet de en skisse. Trekantvinduene la føringer for formen på drivhuset.
Stødig i ti år
Hun råder andre som planlegger drivhus, til å tenke grundig over hva man vil bruke det til, og hvor det er best å plassere det på tomta. I tillegg må man ha en god skisse basert på det man har av gjenbruksmaterialer før man setter i gang.
– Gjør solid grunnarbeid. Velg tak etter hvor mye vind det må tåle. Har du råd, så velg gjerne polykarbonat. Monter automatiske vindusåpnere. Innlagt strøm og vann kan være kjekt å ha, dersom man har budsjett til det, sier hun.
Ekspertens drivhustips
Gartner Marianne Utengens første drivhus var et plasttelt kjøpt for 400 kroner på et byggevarehus. Her var det plass til to tomatplanter.
– Man får en fin liten avling i et minihus montert i sørveggen. Dette drivhuset kan være ferdigkjøpt eller selvlaget av noen planker og litt byggeplast. Her kommer det an på hva hjertet begjærer og lommeboka tåler, sier Utengen, som er fagansvarlig i Hageselskapet.
Planlegging
Vil du ha plass til sittegruppe, trengs det naturlig nok litt størrelse.
– Det er verdt å merke seg at de små husene på 5–6 kvadratmeter har lav mønehøyde. Skal du investere i noe kostbart, sjekk referanser, og velg en seriøs leverandør som selger hus beregnet for norske forhold. Snølast og vind er sterke krefter som huset må tåle, understreker Utengen.
I utgangspunktet er et drivhus (eller andre frittstående bygg der ingen skal bo) under 50 kvadrat ikke søknadspliktige, men det er likevel en del regler å sette seg inn i. Å snakke med naboen først er en god start.
Bed og potter
– Det er best å dyrke rett i bakken i drivhuset, forutsatt at jorda er ok. Det gir større jordvolum og bedre næringstilgang for plantene, i tillegg til mindre vanning, sier gartneren.
I praksis er en kombinasjon av bed og potter ofte mest praktisk.
– Pottejord varmes raskere opp om våren, og plantene kommer fortere i gang. Jeg har alltid én agurkplante i en svart potte, i tillegg til plantene i bakken. Den i potte gir avling lenge før de andre, men gir seg også først, sier hun.
Varme og kulde
Det kan fort bli for varmt i drivhuset.
– Automatiske åpnere montert til luftelukene er enkelt, billig og letter arbeidet, understreker Utengen.
Vil du forlenge sesongen, er også kulde en utfordring.
– En såkalt frostvakt, en egnet ovn som slår inn når temperaturen blir for lav, kan være smart å bruke om våren og høsten hvis du vil forlenge sesongen. Ellers er det ikke nødvendig med ekstra varme, sier Utengen.
Skadedyr
Ettersom det er varmere i drivhuset enn ute, kan skadedyrangrep raskere blusse opp og bli massive. Særlig lus er et problem.
– Vekstskifte, altså rullering av planter fra forskjellige plantefamilier for å hindre opphoping av sykdom og skadedyr, er vanskeligere å få til i drivhus enn i kjøkkenhagen. Årsaken er at det er færre planteslag å velge blant, forklarer Utengen.
– Det kan med årene gi problemer. Men skadedyr kan likevel forebygges ved å tilføre jorda kompost. Jorda kan også skiftes ut helt eller delvis, sier hun.
Karen Gjermundrød / NTB