Grensen mellom ute og inne er hvisket ut i hjemmet til Roja Brimalm og Johan Holmstedt. Det er fem år siden de tok avgjørelsen: De ville bo i et såkalt naturhus, der middelhavsklimaet råder året rundt.

Hun er kokk, han er ingeniør, og ønsket var at hagen skulle minne Roja om barndommen i Iran. De ville dyrke sitroner, mango, fiken og auberginer. Og ikke minst ville de bo i et hjem med et klimavennlig kretsløp, der de på sikt kunne bli selvberget med mat.

Nesten selvforsynte: Takket være drivhuset har paret egendyrkede grønnsaker store deler av året. Foto: Foto: Johan Ekfeldt / NTB Tema

Høy pris

Kostnaden viste seg raskt å bli et problem. De fikk låne fire millioner kroner i banken, men summen dekket på langt nær byggekostnadene.

– Vi bestemte oss for å gjøre en del av jobben selv for å få råd, forteller Roja Brimalm, som i lang tid hadde tre ulike jobber for å legge seg opp penger til parets nye bolig.

Også Johan Holmstedt jobbet ekstra mye – men tidlige morgener, sene kvelder og hver eneste helg brukte han på å bygge.

SITTER I GLASSHUS: Johan Holmstedt og Roja Brimalm har bygget seg et såkalt naturhus. Under det store glasstaket har de middelhavsklima året rundt. Foto: Johan Ekfeldt / NTB Tema
DYRKER: Roja Brimalm trives aller best når hun holder på med plantene. Nå planlegger hun å dyrke opp arealer utenfor drivhuset også. Foto: Johan Ekfeldt / NTB Tema

Ble forsinket

Nå er det to år siden parets unike bolig sto ferdig. Roja og Johan er omgitt av grønne fikentrær og grønnsakplanter som skyter opp av sanden. Ingen av dem innså hvor kolossalt mye arbeid det skulle innebære å komme dit de er i dag. Hadde de visst det, ville det kanskje ikke blitt noe av prosjektet i det hele tatt.

– Vi syntes vi hadde planlagt godt, men vi burde ha planlagt mye mer. Det er nok mitt viktigste råd til andre som vil bygge et hus som dette. Det er så mye å ta hensyn til, sier Johan Holmstedt.

STORE MULIGHETER: Takket være middelhavsklimaet i det store glasshuset kan paret dyrke mat nesten hele året. Foto: Johan Ekfeldt / NTB Tema
BARNDOMSMINNER: Duften av sitrontrærne minner Roja Brimalm om mormors hage i Iran. Foto: Johan Ekfeldt Foto: Johan Ekfeldt / NTB Tema

Som da de måtte støpe en tre ganger så stor bunnplate som de opprinnelig hadde tenkt. Grunnforholdene krevde nemlig at også veksthusdelen sto på en såle. For å klare det økonomisk måtte Roja lære seg å mure, mens Johan måtte reise hele veksthusstammen og montere vinduene, selv om han aldri hadde bygd med glass tidligere.

– Siden arbeidet med sålen tok lengre tid enn planlagt, ble det høst før vi var ferdige med byggingen. Her på sletta i Östgötaland blåser det alltid skikkelig om høsten. Å stå høyt oppe i lufta i en skylift og balansere store glassplater var ikke optimalt. Og da vinteren kom, måtte jeg i tillegg montere platene i mørket, forteller Johan.

Kretsløpet

En viktig del av huset synes ikke i det hele tatt: Under bakken er det nemlig et lukket kretsløp der avløpsvannet fra kjøkken og bad samles i en stor tank og filtreres gjennom ytterligere to tanker.

Vannet brukes deretter til et selvvanningssystem for plantene. Dette fungerer utmerket, og paret får nesten alt de trenger av grønnsaker fra sin egen avling.

– Vi lærer oss hele tiden mer om hva som fungerer og ikke. Da ferskentrærne blomstret i februar, hadde jo ikke bier og humler våknet ennå, så da måtte vi kjøpe en eske med humler og slippe dem ut i drivhuset, sier Roja Brimalm.

Hun trives aller best når hun jobber med plantene.

– Nå er drømmen virkeliggjort, og duftene tar meg tilbake til mormors hage der jeg vokste opp. Det beste er at jeg bare kan gå rett ut og hente auberginer, paprika og krydderurter når det er tid for å lage middag. Denne delen av bosituasjonen vår ble enda bedre enn jeg hadde håpet på.

Lange morgener

Over en kopp kaffe forteller Johan Holmstedt og Roja Brimalm om hvordan livet deres har endret seg etter at de flyttet inn i naturhuset sitt.

– Den største forskjellen er kanskje morgenene. Før tok jeg et egg ved kjøkkenbenken før jeg dro til jobben. Nå står vi opp veldig tidlig for å se på soloppgangen mens vi spiser frokost i ro og fred. Vi sitter i en time eller lengre. Det liker jeg, sier Johan Holmstedt.

Roja Brimalm nikker. Hun synes de har høyere livskvalitet nå. De kan ligge i hengekøya på takterrassen under glasstaket og se på stjernehimmelen sent om kvelden, eller høre nordavinden hvine utenfor mens de spiser middag under sitrontreet. Tidigere snakket paret om å flytte til Italia når de blir gamle. Nå har de funnet en bedre løsning.

Flere planer

Selv om huset står ferdig og drivhushagen bugner av frukt og grønt, har ikke Roja og Johan tenkt å hvile seg på laurbærene. I stedet planlegger de å bygge enda en drivhusavdeling. Der skal de ha et svømmebasseng.

Avdelingen var med i de opprinnelige planene, men byggekostnadene tvang dem til å stryke den for å få budsjettet til å gå opp. Nå er tiden inne til å fullføre planen.

Roja vil dessuten øke størrelsen på avlingene ved å anlegge kjøkkenhage også utenfor drivhuset. Mens Johan skal renovere garasjen ved siden av huset for å kunne sette solpaneler på taket.

 – Sammen med et mindre vindkraftverk på tomten er dette nok til å gjøre oss selvforsynte med elektrisitet, sier han.

– Vi ser potensialet i huset vårt og finner stadig noe nytt vi kan utvikle, legger Roja Brimalm til.

Anna Eriksdotter/NTB