Det var i slutten av 2019 at Maren fikk kjøpe leiligheten i første etasje med tilhørende råkjeller. Bygården er rundt hundre år gammel, og ingenting var gjort i leiligheten siden 1950-tallet. Kun halvparten av den hadde strøm.

Gleder seg: Maren ser fram til å bli kvitt reste av rotet og byggekaoset. Foto: Karen Gjermundrød / NTB Foto: NTB Tema

Ikke bad, ikke toalett

– Det var ikke noe bad her, bare et toalett. Jeg satte inn et badekar i et kott på soverommet med slanger ut til kjøkkenet. Denne midlertidige løsningen tenkte jeg skulle vare i seks måneder. Det ble til tre år, forteller hun.

Hylle: Hyller og kjøkken er egen design. Foto: Karen Gjermundrød / NTB Foto: NTB Tema

Fetteren hennes hadde akkurat pusset opp en kjeller selv – og advarte henne.

– Han sa jeg ikke måtte finne på å gjøre det. Han blir fortsatt blir kvalm når det kommer håndverkere på besøk seks år etter ferdigstilling. Men jeg hørte ikke på ham. Jeg tenkte at «ja ja, han er vel ikke så glad i å pusse opp, han».

Syrom: Dette rommet skal bli et eget tekstilverksted. Foto: Karen Gjermundrød / NTB Foto: NTB Tema
Gammel plante: En 40 år gammel klatreplante pryder veggen i stua. Foto: Karen Gjermundrød / NTB Foto: NTB Tema

Ingen solskinnshistorie

Det er ikke alltid alt går som man ønsker med oppussingsprosjekter.

– Jeg levde i 1950 med badekaret i kottet i to år, mens jeg holdt på med søknader hit og dit og kranglet med borettslaget om å få tillatelse til rømningsvinduer i kjelleren. Det var en tøff og langtekkelig prosess jeg litt naivt ikke hadde forutsett, forteller hun.

Heltre: - Her ville jeg ha kvalitet, godt håndverk og kvalitetssnekkerier, sier Maren om de plassbygde løsningene. Foto: Karen Gjermundrød / NTB Foto: NTB Tema

Maren holdt på med en master i arkitektur da hun kjøpte leiligheten, og har i tillegg studert til møbelsnekker og interiørarkitekt. Hun hadde store ambisjoner for hvor mye som skulle gjøres selv, men fikk påvist sykdommen postural takykardi syndrom (pots) sommeren 2021, akkurat da byggeprosessen endelig skulle ha gått i gang.

– Å bygge ut råkjelleren under leiligheten til et beboelig areal har vært det største prosjektet og det som har tatt tid. Leiligheten har gått fra å være 55 til 102 kvadratmeter stor med kjellerarealet. I tillegg skulle hele planløsningen i førsteetasje gjøres om. Den var lite funksjonell på grunn av mange små rom, forklarer hun.

Tverrsnitt: Hilma på vei ned trappa. De to steinblokkene er et tverrsnitt av kjellerveggen, tatt ut der det er nå er luftekanaler. Foto: Karen Gjermundrød / NTB Foto: NTB Tema

Nye fundamenter

Kjelleren var som en vanlig kjeller i en hundre år gammel bygård, med boder og rå vegger bygd av betong og store steiner. I januar 2022 kunne håndverkere endelig begynne der nede.

Gulvet ble pigget opp for å øke takhøyden og legge rør til alle nye sluk. Den store bæreveggen midt i leiligheten skulle rives i begge etasjer, og det måtte fundamenteres på nytt under gården. To nye fundamenter i stål og betong, hver av dem med en grunnflate på 3 kvadratmeter, kom på plass. Mursteinen som den gamle bæreveggen var laget av, ble til en pizzaovn hjemme hos noen andre.

Liker plassbygd: Joakim Astgård i interiørarkitektkontoret Ett rom til mener plassbygde møbler har mange fordeler. Foto: Marika Mørkestøl Foto: NTB Tema

Etter sju måneder med grunnarbeid kunne oppbyggingen starte. Taket i kjelleren ble revet for å få fram de hundre år gamle takbjelkene, og tre håndverkere brukte fire uker på å pusse dem ned. Vinduskarmene ble bygget ned for å få inn mer lys, forklarer hun.

Å leve i rot

Alle byggevarene som var kjøpt inn og bestilt, som sisterner og kraner, doer, induksjonstopp, ovn og fliser til tre bad, måtte lagres i overetasjen.

– Å bo så rotete har vært slitsomt og rett og slett litt flaut. Jeg gadd ikke kjøpe noe jeg ikke skulle ha etterpå, ettersom planen var å plassbygge alt, forteller hun.

Nå mangler stort sett bare siste finish – som å pusse, male og behandle en hel del overflater, få på plass skapdører, fuge badet og flislegge vaskerommet nede og toalettet oppe.

– Planen er å få gjort det viktigste, slik at alt fungerer. Men formen det siste halvåret har bare dalt, og jeg har derfor ikke satt noen tidsfrister for meg selv. Helsa er viktigst. Leiligheten blir ferdig når den blir ferdig, sier hun.

Instagram-dagbok

I tillegg til instagramkontoen @torshov1923 der hun deler erfaringer fra leiligheten, står hun også bak profilen @flerehjem der 14 ulike instagramkontoer deler fra sine hjem og oppussingsprosjekter.

– Det er tilfeldig at jeg kom borti de andre menneskene via Instagram. Jeg snakker mye med dem og deler erfaringer. Alle holder på med et oppussingsprosjekt, forteller Maren.

– Å totalrenovere, eller bygge nytt, er en prøvelse for de aller fleste, virker det som, sier hun.

Så mange valg

Alle valgene man må ta underveis, er blant utfordringene, mener hun.

– Det er så mange valg man får kastet på seg. Ting man ikke tenker på, som å ta stilling til alle stikkontaktene – hvor de skal være, hvor mange man skal ha, i hvilken høyde og hvilken utførelse. Hvor alle lampepunktene skal være, hva slags lampepunkt. Penger flyr ut vinduet, og man må hele tiden passe på at håndverkere og entreprenører gjør som avtalt, påpeker hun.

At noen ser på totalrenovering som et festlig prosjekt, ler hun av.

– Det viser seg fort at det ikke er så gøy som man tror, men heller at det er en overraskende stor jobb.

Karen Gjermundrød / NTB