annonse

Har vært fem ganger i Afghanistan

: eventyr. Lars Andreas Stokkereit søkte seg til utenlandstjeneste fordi han ville oppleve eventyr. Han ser ikke for seg å slutte med militær karrieren med det første, og nylig var han hjemme i Grimstad for å fortelle om sine opplevelser. (Foto: )

Lars Andreas Stokkereit fra Grimstad har opplevd mer enn de fleste på sin alder. Etter fem turer til Afghanistan har han ikke gått lei. Han vil tvert imot ut igjen.

  • Martin Haugen

Adressa møter 27-åringen hjemme i Grimstad, hvor han vokste opp. De siste årene har han imidlertid vært helt andre steder. Allerede under førstegangstjenesten fikk han lyst til å oppleve utenlands militærtjeneste.
– Min motivasjon var å reise ut og oppleve eventyr, men også å fortsette å være sammen med dem jeg hadde bodd på rom med i seks måneder, sier Stokkereit.
Etter fullført førstegangstjeneste ble han med i en såkalt hurtig reaksjonsstyrke fra 2. bataljon, som skulle til byen Mazar-e Sharif nord i Afghanistan.

Udramatisk første tur

– Den første turen gikk veldig rolig for seg. Det var ingen stridskontakt eller dramatiske hendelser. Underveis i den turen spurte troppssjefen om vi ville bli med ham og starte en ny tropp i Mek 4-kompaniet i Telemark bataljon. Det var det noen av oss som ville. Resten var nok lei etter et halvt års tjeneste ute, forteller Stokkereit.
I januar 2007 vendte han hjem til Norge og fikk en måned fri før han startet på tjenesten i Telemark bataljon.
– Allerede de første ukene ble vi som hadde vært ute, spurt om vi ville dra ut om bare et par måneder. Det takket vi ja til, vi var sultne på flere utenlandseventyr, sier han.
I mai 2007 dro han ut igjen, denne gang som en del av en vaktstyrke under byggingen av en ny leir som skulle erstatte en leir som var blitt utsatt for angrep fra en stor folkemengde.
– Den turen foregikk også uten spenning, det var kun vakthold og vakkert vårvær. Etter det gikk det ett år før neste tur, forteller Stokkereit, som i dag er fenrik og fottroppssjef.

Klare for strid

I april 2008 dro hele Mek 4-kompaniet til Afghanistan.
– Året før hadde vi sett at 2. bataljon hadde vært i stridshandlinger i Ghowrmach-dalen. Det var første gang regulære norske styrker hadde vært i stridshandlinger siden andre verdenskrig, så det forberedte vi oss på, sier Stokkereit.
– Hvordan var det å dra ned og vite hva som kunne vente dere?
– Vi gledet oss, for å si det på den måten. Vi hadde trent mye på det vi skulle bli gode på, nemlig å vinne. Samtlige gledet seg, men vi var klar over at ikke alle kom hjem. Da taklet vi det mye bedre, så den tankeprosessen er veldig viktig, sier han.

Ilddåpen

– Vi reiste ut på første oppdrag i slutten av april. Det skulle vise seg å være første gang en regulær norsk styrke gjennomførte en offensiv angrepsoperasjon siden andre verdenskrig, sier Stokkereit.
– Allerede på et tidlig tidspunkt nedover i dalen kom den første skuddvekslingen. Det ble ilddåpen til de fleste. Jeg var mer spent enn redd. Det var så klart frykt inne i bildet, men personlig var jeg mest spent, sier han.
– Fienden ble raskt bekjempet med stormpanservogner. Videre var det noen få stridigheter, men det skjedde på litt lengre avstand, og opprørerne ble for det meste bekjempet med bombekasterrør, sier Stokkereit.

Les hele intervjuet i papiravisen lørdag 26. oktober.