Endelig hjemme fra jordskjelvet

– Nå var det veldig godt å komme hjem igjen. Det var godt å få sove i sin egen seng og å få være sammen med mann og barn. Det er også godt at resten av teamet med de sju elevene er kommet hjem til sine kjære. På den annen side er det veldig rart å reise fra et land som opplever en slik katastrofe. Jeg har jo selv bodd der i ni år, og snakker språket og har et stort kontaktnett der.

Så flodbølgen «live»

Dette sier Anne Mari Schiager Topland til Adressa. Hun jobber til daglig som lærer på Bibelskolen i Østerhus, og de siste dagene har virkelig vært spesielle for henne. Akkurat mens det femte kraftigste jordskjelvet som noen gang er registrert i verden oppsto i havet utenfor Japan, og utløste en gigantisk tsunami, død og gigantiske ødeleggelser, var hun på tur i landet med sin 13 år gamle sønn og sju elever fra Bibelskolen. De hadde nettopp vært på atombombemuseet i Hiroshima og sto og ventet på hurtigtoget på jernbanestasjonen. Dette toget kom imidlertid aldri, og hun fikk da høre at det akkurat hadde vært et jordskjelv. Fra store tv-skjermer på jernbanestasjonen fikk de så se direktebilder av den gigantiske flodbølgen som nærmet seg land.
– Vi fikk se bildene akkurat i det det skjedde, og det var ganske voldsomt. Alle som sto på stasjonen fiklet etter mobiltelefonene for å ringe til sine kjære samtidig som de så denne vanvittige bølgen som rullet innover land. Da ante vi jo ikke hvilken rekkevidde dette hadde, så vi reiste videre sørover til Osaka, sier hun.
Selv om de alle sammen var langt unna jordskjelvet og tsunamien, fikk de i aller høyeste grad oppleve noen svært spesielle dager etter at det gikk stadig mer og mer opp for dem, Japan og resten av verden hvilke enorme ødeleggelser disse naturfenomenene etterlot seg.

Har kjent seg trygge

– Hvordan opplevde dere det som skjedde i Japan disse dagene, og hvordan var det å være til stede der?
– Vi har hele tiden kjent oss trygge. Både fordi vi var langt unna jordskjelvet og tsunamien, men også fordi vi var midt i en japansk menighet som vi var mye sammen med. Det har likevel vært forferdelig å se hvordan de som bor nord i landet har mistet alt de eier. Vi har derfor vært med Japan i sjokket og sorgen over det som har skjedd, sier hun.
Etter hvert som omfanget av ulykken ble stadig mer kjent, valgte Anne Mari Schiager Topland i samarbeid med Bibelskolen i Grimstad å reise hjem igjen til Norge. De fikk derfor booket om billettene til et ledig fly, og landet trygt på norsk jord igjen tirsdag kveld.

Tøff situasjon

En som ikke vil reise hjem fra Japan, men som trosser det norske UDs anbefalinger om å forlate landet nå, er Anne Maris lillebror, Knut Ola Topland. Han jobber som misjonær for Frikirken i Japan, og bor der sammen med kona Ruth og datteren Karen. Det har han gjort siden 1. januar 2007. Kona er imidlertid født og oppvokst i Japan, og har bodd der hele livet. Hun er født og oppvokst i Sendai, byen som ligger svært nær Fukushima atomkraftverk. Det er dette kraftverket som har voldet japanske myndigheter svært stort hodebry ettersom det brenner her og det har vært flere store eksplosjoner herfra også.
Tirsdag vedtok den øverste ledelsen i Frikirken at alle de fem misjonærene deres skal hjem fra Japan. De håpet disse skulle være hjemme til helgen, men dette vil ennå ikke Knut Ola og kona gjøre.
– Nei, vi kommer ikke til å reise hjem til Norge ennå. Vi har fått lov til å bli her videre av Frikirken, men da er det på eget ansvar. Vi anser det fortsatt som trygt å være her, og kommer derfor til å gjøre det. Vi har ikke samvittighet til å reise herfra nå. Kona mi føler seg japansk, og det er nå og i slike situasjoner som dette vi er kalt til å være her. Jeg tror også det vil skape stor frykt og usikkerhet blant barn og unge her hvis vi plutselig reiste ut nå. Hvis situasjonen forverrer seg kraftig, og myndighetene her anbefaler noen form for evakuering, blir situasjonen annerledes, sier Knut Ola Topland til slutt.