annonse

De glemte sørlandssjørøvere

: Sørlandskapring. Ole Tellefsen, Christian Wulff og Kristian Landmark, filmskaperne bak dokumentarfilmene «Med rett til å kapre» (2013) og «Sjørøverblod» (2014). De kommer til Café Ibsen lørdag. Foto: Privat (Foto: Privat)

Lørdag blir det seminar om sjørøvere på Café Ibsen. Hvorfor er historien om de såkalte kaprerne så ukjent? Kanskje er det fordi den ikke stemmer så godt overens med den «norske selvforståelsen», spør filmskaperne seg.

  • Camilla Hovstø

Ole Tellefsen, Christian Wulff og Kristian Landmark er filmskaperne bak dokumentarfilmene «Med rett til å kapre» og «Sjørøverblod».

– De siste fire årene har vi jobbet med dokumentarer om en dramatisk periode i norsk historie. I 1807 gikk Norge fra gullalder til hungersnød over natten. Napoleonskrigen tok knekken på inntektsgrunnlaget og tilgangen på mat. Tusenvis av nordmenn ble sjørøvere, sier Kristian Landmark.

Seersuksess

Filmen, «Med rett til å kapre» ble vist på NRK i fjor, og ble en seersuksess.

– Seminaret på Café Ibsen lørdag blir et slags punktum for oss, der vi forteller om arbeidet de siste årene, samtidig som vi stiller oss spørsmålet om hvorfor historiene om norske sjørøvere, også kalt kapere, er så lite omtalt.

Kapret for å overleve

I dokumentarene fortelles historiene om enkelte nordmenn som gjorde som Terje Vigen, og rodde over havet etter korn. Andre valgte å bli sjørøvere. De fleste kapret skip for å overleve. Tusenvis av norske sjørøvere forfulgte handelsskip på vei til og fra Østersjøen og gjorde sørlandskysten til datidens ekvivalent til nåtidens Afrikas horn, sier han.

Landmark har en teori om at sørlandske sjørøverhistorier ikke passer inn i vår norske selvbilde, og har derfor blitt dysset ned.

– Kanskje ligner vi mer på mennesker vi kritiserer enn vi tror. I dag er det vanskelig for oss å sette seg inni en livssituasjon der man må ty til radikale metoder for å overleve, sier han.

– Vi synes fortellingene bør gå inn i en del av undervisningen, og at det bør bli mer blest om det.

At sørlendinger er innadvendte, trege og rolige, mener Landmark er en klisjé.

Risikerte liv og lemmer

– Dette bildet passer i alle fall ikke med forfedrene våre som levde 200 år tilbake. Heller er de den rake motsetningen, risikerte liv og lemmer og var ekstremt tilpasningsdyktige. Det som er spesielt med Sørlandet, er at nesten alle har en sjørøver på slektstreet. Alle var involvert på en eller annen måte. En mener at 450 skip ble kapret og tatt inn til Norge, og at 300 av dem ble ført til Kristiansand.

Film og debatt

Seminaret blir en blanding av foredrag, filmklipp og debatt. Etterkommeren til den mest legendariske norske kaperen skal være til stede og bli intervjuet.

– Café Ibsen er et perfekt sted, for kapertiden var de samme årene som Ibsen lot seg inspirere til å skrive Terje Vigen. Det føles som å komme hjem med denne historien.