Til tross for at dette er et svært viktig tema, var det langt ifra noe stort oppmøte. Kun rundt 35 personer hadde funnet veien til rådhuset denne kvelden, og av disse var rundt halvparten fra geofagklassen ved Drottningborg videregående skole.
Miljøambassadør Svein Tveitdal og miljørådgiver Robert Svendsen, begge fra Arendal kommune, fortalte hvordan det står til med kloden og miljøet i dag, hvordan fremtiden kan bli og hva Arendal kommune har gjort for å møte klimautfordringene. Gina Halsen, energirådgiver i Nettkonsult, orienterte også om Grimstads arbeid med den nye klimaplanen.

Dramatisk utvikling
Ifølge Tveitdal er det ingen tvil om at klodens utfordringer etter hvert har blitt temmelig store når det gjelder klimaet. Temperaturen har for eksempel økt med 0,74 grader de siste 100 åra, og innholdet av drivhusgasser i atmosfæren øker nå svært raskt. Det store spørsmålet blant forskerne er nå hvilket nivå drivhusgassene i atmosfæren vil stabilisere seg på og hvor mye temperaturen vil øke med innen 2050. De beste antakelsene går på at denne vil øke med to grader, de verste at den vil øke med seks grader. Ifølge Tveitdal vil temperaturen på Sørlandet stige med fire grader. En slik utvikling krever resolutt handling nå.
- Alle må bidra for at klimagassene skal gå ned, sa han.
I Arendal er mange bedrifter blitt med i kommunens klimanettverk, og Tveitdal mente det ville vært flott hvis Grimstad også ble med der.

Utnytte Arendals erfaringer
Etter å ha hørt alle foredragene, var ordfører Hans Antonsen klar på hva Grimstad må gjøre.
- Vi må utnytte Arendals erfaringer på området og gå rett i handling med den nye klima- og energiplanen vår. Det betyr at vi ikke behøver å gjøre de samme feilene som Arendal har gjort i dette arbeidet. Vi må være handlingsorienterte, og jeg synes vi bør bli klimanøytrale. Jeg tror også vi kan tjene mye på å jobbe sammen med Arendal og Aust-Agder fylkeskommune i dette arbeidet, sa han til Adressa.
- Hvordan skal Grimstad bli det?
- Jeg tror vi da må satse på å redusere de store energibrukskildene. Det vil si bensin, diesel og elektrisitet. Jeg tror også kommunen selv må bli flinkere til dette. I dag har vi tre store parkeringsplasser rundt rådhuset, mens det på den fjerde siden er vei. Kommunen er en viktig symbolkraft, så dette må vi bli flinkere til. Jeg er for øvrig spent på hvor ivrige og interesserte politikerne er til å prioritere dette, sier han.